I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Pinnestol, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Pinnestol spilt en grunnleggende rolle i vår utvikling som individer og som kollektiv. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, fra dens begynnelse til i dag, og reflektere over dens betydning i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Pinnestol fra ulike perspektiver, og fremheve dens relevans på områder som kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Uten tvil fortsetter Pinnestol å være et tema for interesse og debatt i dag, og gjennom denne artikkelen har vi tenkt å fordype oss i dens mening og betydning i dagens samfunn.
Pinnestol er en samlebetegnelse for stoler av tre, der stolbein, ryggstolper og -spiler er tappet inn i hull i stolsetet.[1] Dette er et konstruksjonsprinsipp som gjør at stolen ikke trenger en avstivende sarg rett under setet. Den har heller ikke ryggstaver som går i ett med stolens bakbein. Det er stolens kraftige sete som binder og holder sammen stolbeina og ryggen.
Bortsett fra setet, og for noen modeller et ryggbrett, er de fleste delene dreid. Pinnestoler er forholdsvis enkle å produsere, også uten avanserte maskiner, de ble ofte produsert som husflid og håndverk, både før og etter at møbelfabrikker ble anlagt.
I England ble det mot slutten av 1600-tallet utformet en pinnestol som ble forløper for den typen som på 1700-tallet fikk navnet windsorstol. Windsorstolen er konstruert som beskrevet ovenfor, men har ofte en horisontal deling av ryggspilene. Denne delingen går over i stolens armlener.
Windsorstolen dannet utgangspunkt for mange varianter også utenfor Storbritannia, blant annet i USA. Den norske budalstolen regnes som en av windsorstolens etterkommere.[1]