I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen av Phoebus-kartellet på dagens samfunn. Phoebus-kartellet er et tema av stor relevans i dag, siden det har stor innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke betydningen av Phoebus-kartellet i hverdagen, samt dens innflytelse på områder som økonomi, politikk, kultur og samfunnet generelt. I tillegg vil vi analysere de forskjellige perspektivene og meningene om Phoebus-kartellet, og søke en mer fullstendig forståelse av dens betydning og konsekvenser. Ved slutten av denne artikkelen håper vi å ha gitt en dypere og mer fullstendig innsikt i Phoebus-kartellet og dens relevans i dagens verden.
Phoebus-kartellet var et kartell av lyspæreproduserende bedrifter som fra 1924 til 1939 delte opp verdensmarkedet for glødelamper seg i mellom for å begrense konkurranse og dermed kunne kreve høyere priser. Samtidig påvirket de standardiseringsarbeidet for lyspæreproduksjon sånn at levetiden på pærene gikk ned fra et tidligere nivå på 1 500–2 500 timer til en avtalt levetid på 1 000 timer. Kartellet tok jevnlig vareprøver og testet lyspærer for å kontrollere glødelampenes levetid, og bøtela produsenter som produserte pærer som varte for lenge.[1]
Medlemsbedriftene var tyske Osram, nederlandske Philips, ungarske Tungsram, engelske Associated Electrical Industries, franske Compagnie des Lampes og General Electric fra USA. Den opprinnelige avtalen var å drifte kartellet frem til 1955, men det ble oppløst da 2. verdenskrig brøt ut i 1939.[1]