Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine, som har vært gjenstand for interesse og diskusjon de siste årene. Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine er et tema med stor relevans som har generert ulike meninger og standpunkter blant eksperter og allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene knyttet til Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine, fra dets historiske opphav til dets implikasjoner i dag. I tillegg vil vi analysere ulike studier og tilnærminger på Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine, med mål om å tilby en helhetlig og oppdatert visjon om dette viktige temaet. Uten tvil er Pfizer–BioNTech COVID-19-vaksine et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og derfor er det avgjørende å utdype sin forståelse og analyse.

Et hetteglass med Pfizer/BioNTechs vaksine

BNT162 eller BMT162b2 eller Pfizer/BioNTechs Covid-19-vaksine ble utviklet i 2020 i et samarbeid mellom tyske BioNTech, USA-baserte Pfizer og kinesiske Fosum Pharma. Handelsnavnet er Comirnaty.[1][2] Den er en RNA-basert vaksine.

Foreslått INN-klassifikasjonsnavn er tozinameran.

Utvikling

Fase 3-testing startet i juli 2020, og vaksinen skulle fra da testes på 30 000 frivillige i blant annet USA, Argentina, Brasil og Tyskland. Halvparten av personene fikk placebo.

USA investerte i prosjektet gjennom Operation Warp Speed, for å sikre 100 millioner doser, med mulighet til å utvide med 500 millioner doser. Det var også en av vaksinene Storbritannia satset på.[3]

Den 21. oktober anslo Pfizer at de kunne være klare til å søke godkjenning i USA den tredje uken i november, hvis forskningsdataene de samlet inn frem da var gode.[4] Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at vaksinen er 90 % effektiv,[5] senere ble dette tallet oppjustert til rundt 95 %.

Godkjennelser

Pfizer/BioNTech søkte akuttillatelse for USA den 10. november 2020, etter den første positive analysen av kliniske forsøk i fase III i USA.[6]

Den 2. desember 2020 gav Medicines and Healthcare products Regulatory Agency i Storbritannia tillatelse til akuttbruk.[7] Den 4. desember 2020 ble Bahrain det andre landet til å gi akuttillatelse.[8]

Den 9. desember 2020 gav Canadas relevante myndighet Health Canada regulær tillatelse for vaksinen.[9][10]

Den 8. desember ble de første vaksinedosene i det britiske vaksineringsprogrammet injisert.[11] Begivenheten ble vist på fjernsyn.

Food and Drug Administration i USA gav den 11. desember BioNTechs og Pfizers BNT162b2 tillatelse til salg og nødbruk.[12]

Pfizer/BioNTech: BNT162 ble godkjent av EU 21. desember 2020.[13] Den 28. mai 2021 godkjente Det europeiske legemiddelbyrået at vaksinen kan gis til barn over tolv år.[14]

Produksjon og distribusjon

De første dosene for vaksinering i desember 2020 ble produsert i Pfizers fabrikk i Puurs i Belgia. Pfizer hadde inngått blant annet avtaler om leveranse av 300 millioner doser til land i Den europeiske union,[15] 120 millioner doser til Japan,[16] 40 millioner doser til Storbritannis og 20 millioner doser til Canada.[17]

Vaksinen krever lagring og distribusjon i ekstremt lav temperatur, noe som begrenser bruk i fattige land.

Referanser

  1. ^ «Vaksine mot koronavirus - Comirnaty (BioNTech og Pfizer)». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  2. ^ «Comirnaty» (på engelsk). Det europeiske legemiddelbyrået. Besøkt 11. januar 2021. 
  3. ^ VGs spesialsider om corona, lest 7. september 2020
  4. ^ VGs spesialsider om corona, lest 23. oktober 2020
  5. ^ Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.
  6. ^ «Pfizer, BioNTech submit formal application to FDA to authorize Covid-19 vaccine». STAT. 20. november 2020. Besøkt 10. desember 2020. 
  7. ^ «UK medicines regulator gives approval for first UK COVID-19 vaccine». GOV.UK. 2. desember 2020. Besøkt 10. desember 2020. 
  8. ^ «Bahrain becomes second nation to grant emergency use for Pfizer, BioNTech vaccine» (på engelsk). 5. desember 2020. 
  9. ^ Kelly Grant (9. desember 2020). «Health Canada approves Pfizer's COVID-19 vaccine. Here's what you need to know about it». The Globe and Mail. 
  10. ^ Pfizer-BioNTech COVID-19 Vaccine (tozinameran) på Health Canadas nettsted 9. desember 2020
  11. ^ «First patient receives Pfizer Covid-19 vaccine». 8. desember 2020. Besøkt 10. desember 2020 – via www.bbc.co.uk. 
  12. ^ First vaccine shipments will arrive in states on Monday på www.politico-com den 12. desember 2020
  13. ^ Første vaksine mot korona godkjent i EU. NRK. Besøkt 11. januar 2021.
  14. ^ EMA godkjenner vaksine til barn – FHI gir ikke grønt lys. TV2. Besøkt 23. juni 2021.
  15. ^ «EU agrees to buy 300 million doses of the Pfizer/BioNTech Covid-19 vaccine». CNN. 11. november 2020. 
  16. ^ «Japan and Pfizer reach COVID-19 vaccine deal to treat 60 million people». The Japan Times. 1. august 2020. Arkivert fra originalen 10. november 2020. Besøkt 10. desember 2020. 
  17. ^ «Trudeau says promising new Pfizer vaccine could be 'light at the end of the tunnel'». CBC News. 9. november 2020. 
Autoritetsdata