Per Grieg
I denne artikkelen vil temaet Per Grieg bli behandlet fra et bredt og analytisk perspektiv, med sikte på å gi leseren en helhetlig visjon om denne saken. Ulike tilnærminger, teorier og studier knyttet til Per Grieg vil bli undersøkt, for å gi en dypere og mer fullstendig forståelse av det. Gjennom artikkelen vil ulike fasetter av Per Grieg bli utforsket og underbyggede argumenter vil bli presentert som vil utvide kunnskapen rundt dette temaet. Gjennom en streng og systematisk tilnærming er målet å gi leserne en detaljert og berikende visjon om Per Grieg, med det formål å oppmuntre til refleksjon og debatt rundt denne problemstillingen som er så aktuell i dag.
| Per Grieg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. jan. 1897[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 11. jan. 1962[1][2][3] (64 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Søsken | Halfdan Grieg | ||
| Barn | Halfdan B. Grieg[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Houens fonds diplom (1961) | ||
Per Geelmuyden Grieg (født 22. januar 1897 i Bergen, død 11. januar 1962) var en norsk arkitekt. Utdannet ved NTH i Trondheim i 1922. Egen praksis i Bergen fra 1923. Han behersket monumentalbygg like godt som han behersket småhus. Hans produksjon spenner fra nyklassisisme til funksjonalisme.
Arbeider
Blant andre:
- Fana Apotek (Nesttun Apotek), Nesttun 1923.
- Telefonsentralen i Ibsengate, Bergen 1928.
- Handelsstandens aldershjem (nå Blichfeldt/Meyers Aldersbolig), Årstaveien 27, Bergen 1932.
- Johannes Menighets Aldershjem, Thor Møhlens gate 34, Bergen, 1932
- Bolig i Ole Irgens vei 126, Bergen 1934.
- Sundt varemagasin, Torvalmenningen, Bergen 1938.
- Diakonissehjemmet sykehus, Haraldsplass, Bergen 1940.
- Siloen til Hæggernes Valsemølle, Hegreneset, Bergen 1943-52.
- Bontelabo fryselager, Skoltegrunnskaien, Bergen 1946.
- Bergens Trygdekasse, nå Det psykologiske fakultet, Lars Hilles gate, Bergen 1948.
- Øvsttun gamlehjem (Solhaug), Nesttun, 1948.
- Bergenskes dampskibsselkaps adminstrasjonsbygg med hotell Orion, Bradbenken, Bergen 1958.
- Bergen Sjøfartsmuseum, 1962.
-
Eget hus i Årstadgeilen, Bergen. -
Nesttun apotek 1923. -
Telefonsentralen i Ibsens gate, Bergen 1928. -
Handelsstandens aldershjem, Årstad, Bergen 1929. -
Johannes Menighets Aldershjem, Thor Møhlens gate 34, Bergen, 1932 -
Sundt, funksjonalistisk stormagasin 1938, Bergen. -
Silo på Hegreneset valsemølle, Bergen 1943-52 -
Trygdekassen, Lars Hilles gate, 1948, Bergen. -
Øvsttun gamlehjem (Solhaug), Nesttun, 1948. -
Bergen Sjøfartsmuseum, 1962.
Utmerkelser
- Houens fonds diplom 1961 for Sundt varemagasin i Bergen.
Se også
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Per Geelmuyden Grieg, Norsk biografisk leksikon ID Per_Grieg_-_arkitekt, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Per Geelmuyden Grieg, Norsk kunstnerleksikon ID Per_Geelmuyden_Grieg, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b KulturNav, oppført som Per Geelmuyden Grieg, KulturNav-ID 7c13f5b2-f374-4716-82b9-9c76103a5179, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Halfdan_B._Grieg, besøkt 30. april 2018
Litteratur
- Grung, Truls red.: Arkitekt Per Grieg : stor kunstner, stort menneske, Bergen, Halfdan Grieg, 1997.
- Lunde, Thorunn: Funksjonalisten Per Grieg, hovedoppgave i kunsthistorie UiB 1996
- Norsk arkitekturmuseums årbok 1996.