I denne artikkelen vil vi utforske temaet Per-Erik Hedlund fra forskjellige vinkler for å bedre forstå dets betydning og innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Per-Erik Hedlund vært et tema for interesse og debatt på ulike områder, og tiltrekker seg oppmerksomheten til eksperter og fagfolk fra ulike fagområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de forskjellige perspektivene på Per-Erik Hedlund, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil også undersøke konkrete eksempler som illustrerer relevansen til Per-Erik Hedlund i samtidskonteksten. Til slutt vil vi stille spørsmål og refleksjoner som inviterer leseren til å utdype sin kunnskap og forståelse av Per-Erik Hedlund.
Per-Erik Hedlund | |||
---|---|---|---|
![]() Per-Erik Hedlund i St. Moritz 1928 | |||
Født | 18. apr. 1897![]() Särna | ||
Død | 12. feb. 1975![]() Särna | ||
Beskjeftigelse | Langrennsløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Per-Erik Hedlund (født 18. april 1897, død 12. februar 1975) var en svensk langrennsløper.
Han hadde en lang karriere i toppen av internasjonal langrennsidrett, spesielt over lengre distanser. Han omtales ofte som den første svenske «skidkungen».
Under OL 1928 i St. Moritz gikk han til topps på femmila. Svenske løpere la beslag på alle tre medaljene, og Hedlunds seiersmargin, 13 minutter og 27 sekunder, er den største i OL-historien. For denne prestasjonen ble Hedlund tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.[1] Under VM 1933 gikk Hedlund startetappen på det svenske laget som vant 4×10 km stafett.
Hedlund vant Vasaloppet to ganger, i 1926 og 1928 (delt seier med Sven Utterström).