Pentosefosfatshunten

I dag har Pentosefosfatshunten blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Betydningen av Pentosefosfatshunten har økt på grunn av dens innvirkning på samfunn, økonomi, vitenskap, teknologi, politikk og kultur. Fra en historisk tilnærming til dens relevans i dag, har Pentosefosfatshunten vært gjenstand for interesse og analyse av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Pentosefosfatshunten og dens innflytelse i dagens verden, samt mulige implikasjoner og utfordringer som dette fenomenet i stadig utvikling står overfor.

Pentosefosfatshunten (engelsk "pentose phosphate pathway") er en kjede av reaksjoner som omdanner glukose-6-fosfat til ribose-5-fosfat, samt NADP+ til NADPH (energi) + H+. Ribose-5-fosfat er en veldig viktig sukkermonomer som kreves til biosyntesen av svært mange stoffer, bla. DNA (deoksyRIBOnukleinsyre), RNA, ATP, GTP, NAD(P)H, CoA +++. NADPH er en viktig energikilde, særlig til anabolske reaksjoner som fettsyresyntese, nukleinsyresyntese o.l.

Reaksjonen starter med en oksidativ del, og fortsetter med en ikke-oksidativ. Det er den første delen som reguleres! Det er kun NADPH/NADP+-forholdet som har betydning her, hvor da et lavt forhold stimulerer – mens et høyt forhold hemmer – glukose-6-fosfat dehydroganse; enzymet som katalyserer det første trinnet i shunten. Resten av reaksjonene (reguleres ikke!) og er bare molekylære ommøbleringer som verken bruker eller genererer energi.

Nettoreaksjon etter de 3 første reaksjonene: 

   Glukose-6-fosfat + H2O + 2 NADP+   →   Ribulose-5-fosfat + CO2 + 2 NADPH + 2 H+

Ribulose-5-fosfat omdannes videre til ribose-5-fosfat (vha enzymet fosfopentoseisomerase). Hvis cellen har "nok" ribose-5-fosfat omdannes dette da videre til substrater som inngår i glykolysen vha en rekke ikke-oksidative reaksjoner. Netto: 

   3 Ribose-5-fosfat   →   2 Fruktose-6-fosfat + Glyseraldehyd-3-fosfat