Penater

I den moderne verden har Penater fått enestående relevans på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Penater blitt et tema av konstant interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Penater, analysere dens utvikling over tid og dens innvirkning på verden i dag. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Penater satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie, og dens tilstedeværelse fortsetter å forme løpet av samfunnet vårt.

Æneas og penatene, manuskript fra 300-tallet.
Husalter for penater i Herculaneum.

Penater (på latin Penates eller Di Penates) var i den romerske religion guddommelige vesener som voktet over husets forråd og i overført betydning over hele familiens velstand. Opprinnelig to guddommer i hjemmets forrådskammer.[1] Deres navn er beslektet med ordet penus, «forråd».[2]

Penatene ble utelukkende omtalt i flertall, og opptrådte aldri som individuelle skikkelser med for eksempel egennavn. Hjemmets lar ble i flere tilfelle assosiert med penatene.

Kulten var i starten knyttet til individet og kongens hus, men etterhvert fikk penatene plass i den romerske statskult som voktere over hele rikets velstand, og ble i denne forbindelse dyrket i forbindelse med Vestakulten. Disse penates publici var angivelig medbrakt fra Troja av Æneas, og oppbevart i Lavinium.[3]

Penatenes tempel i Roma lå på Velia, en utløper av Palatinerhøyden, og ble revet i forbindelse med oppføringen av Maxentiusbasilikaen. I stedet ble det innredet en helligdom for dem i Romulus-tempeletForum Romanum.[4]

Referanser

  1. ^ https://www.dictionary.com/browse/penates
  2. ^ Ordbokdefinisjonen av en:penus i Wiktionary
  3. ^ Mark Vernon: Chambers dictionary of beliefs and religions, London 2009, ISBN 978-0-550-10344-4
  4. ^ Paola Guidobaldi: The Forum Romanum (s. 62-63), forlaget Electa, Milano 1998, ISBN 88-435-6335-1

Litteratur

  • Annie Dubourdieu (1989). Les origines et le développement du culte des Pénates à Rome. Rom: Ecole française de Rome. «Collection de l'École française de Rome. 118»