I dagens artikkel skal vi snakke om Peder Jenssøn Schjelderup, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker over tid. Peder Jenssøn Schjelderup er et konsept som har skapt debatt og diskusjon på ulike områder, fra det personlige til det faglige nivået. Siden det dukket opp har Peder Jenssøn Schjelderup vakt interesse hos forskere, eksperter og nysgjerrige mennesker som søker å forstå dens betydning og dens innvirkning på samfunnet ytterligere. Gjennom historien har Peder Jenssøn Schjelderup vist sin evne til å påvirke måten folk tenker og handler på, og i denne artikkelen vil vi utforske noen av årsakene bak dens relevans og fortsatte tilstedeværelse i livene våre.
Peder Jenssøn Schjelderup | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1571[1][2]![]() | ||
Død | 27. sep. 1646[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Presbyter ![]() | ||
Embete | |||
Far | Jens Pedersen Skjelderup | ||
Barn | Jens Pederssøn Schjelderup | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Jenssøn Schjelderup (født 7. september 1571 i Bergen, død 27. september 1646 i Trondhjem) var biskop i Trondhjem.
Han var sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med ei eldre søster av Peder, Adriana.
Seinere begynte han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i to år i København og tre år i Witteberg.
I 1598 ble han kapellan i Mandal og antakelig sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Frederiksborg slott. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden.
I 1622 ble han biskop i Trondhjem og bodde i Degnegården ved Domkirken.
Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.
Ektefelle nr. 2 døde i 1640.
Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde fire år seinere, 27. september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året.
1. ekteskap:
2. ekteskap:
Prest i Vågan, Sigvard Kildal laget et portrett av Peder Schjelderup i 1761. Hvorvidt dette er basert på et annet bilde er ukjent, og om dette gir et noenlunde riktig bilde av biskopen, vites derfor ikke. Portrettet befinner seg i dag ved Tromsø museum.