Paulo Freire

Temaet Paulo Freire er et som har skapt debatt og interesse i lang tid. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Paulo Freire vært gjenstand for studier, analyse og diskusjon innen ulike kunnskapsfelt. Med samfunnsutviklingen og teknologiske fremskritt har rollen til Paulo Freire fått nye dimensjoner og fått ulike betydninger. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Paulo Freire og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det vitenskapelige feltet, er Paulo Freire fortsatt et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden.

Paulo Freire
Født19. sep. 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Recife
Død2. mai 1997[1][3][5][4]Rediger på Wikidata (75 år)
São Paulo
BeskjeftigelseLærer, skribent, advokat, filosof, pedagog, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Municipal secretary of Sao Paulo Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculdade de Direito do Recife
PartiPartido dos Trabalhadores
NasjonalitetBrasil[6]
UtmerkelserÆresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1991)
Den kulturelle fortjenstorden (2011)
Æresdoktorat ved Brasilias universitet
UNESCO Prize for Peace Education (1986)[7]
Paulo Freire på Commons
Paolo Freire (2:a f. v.) er en av de betydelige personer som avbildes i Pye Engströms skulptur Efter badet utenfor Västertorpsbadet, Stockholm

Paulo Freire (født 19. september 1921 i Recife i Brasil, død 2. mai 1997 i São Paulo i Brasil) var en pedagog, teoretiker og kristen sosialist.

Liv og virke

Bakgrunn

Foreldrene til Paulo Freire innpodet ham fra veldig tidlig i livet viktigheten av dialog og respekt for andres valg, noe han skulle ta med seg i sin pedagogiske tilnærming. Til tross for deres første økonomiske velvære, led hans borgerlige foreldre konsekvensene av den store depresjonen isom skulle hjemsøke Brasil, og den unge Freire skulle oppleve å lidw av sult. Det var da han bestemte seg for å vie sitt livet til kampen mot hungersnød.

Da familiesituasjonen kom seg, meldte han seg på universitetet i Recife for å studere jus, filosofi og språkpsykologi. Mens han studerte, arbeidet han deltid som portugisisklærer. Han leste Karl Marx og verkene til katolske intellektuelle, som Jacques Maritain og Georges Bernanos, noe som påvirket hans pedagogiske filosofi.

Virke

Han var aktiv på 1960-tallet i Brasil og deltok i en stor pedagogisk kampanje mot analfabetismen. Freires hadde et kristen-humanistisk menneskesyn til grunn for sitt arbeide og grunntesen var at de fattige ikke skulle fore de fattige med den rike verdens kunnskaper, men gi dem mulighet til å selv komme til bevissthet og erobre sin verden.[8]

Freires arbeide mot fattigdom, sult og analfabetisme opplevdes som en trussel for det totalitære samfunn Brasil ble etter militærkuppet, og innebar for Freires del fengsel og senere utvisning til det mer frie Chile, der arbeidet og kampen mot analfabetismen fortsatte.[8]

Freire analyserte kritisk det som han ment var tradisjonell undervisning og mente at undervisning er ikke å programmere, men å problematisere; ikke å gi svar på spørsmål men å hive ut spørsmål; ikke å overføre oppfostrereren til eleven, men å provosere til selvbestemmelse.[9]

Paulo Freire har skrevet De undertryktes pedagogikk. Den kunne ikke utgis i hans hjemland, men ble smuglet ut og utgitt på engelsk. (Boken ble oversatt til norsk i 1974 av Sissel Lie Hagen.)

Etter at den engelske oversettelsen av De undertryktes pedagogikk ble publisert i 1970 fikk den stor innflytelse på utdannelse og pedagogikk i mange land verden rundt.[10][11][12] Ifølge pedagogen Sol Stern fikk den en ikonisk status i amerikansk lærerutdannelse.[13] I Sør-Afrika var Freires idéer og metoder viktige for 1970-årenes Black Consciousness Movement[14][15], som ofte knyttes til Steve Biko, for fagforeningsbevegelsen og for United Democratic Front i 1980-årene.[16]

Fra 1970 til 1980 arbeidet han ved utdanningsavdelingen til Kirkenes verdensråd i Genève, og ga råd om «Educação popular»-prosjekter i tidligere portugisiske kolonier, hovedsakelig i Guinea-Bissau og Mosambik. I 1986 mottok han UNESCOs pris for fredsutdanning.

Paolo Freire flyttet deretter til São Paulo, hvor han ble utnevnt til utdanningsminister i 1988. Han skrev Pedagogia da esperança i 1992. Da Freire døde i 1997, arbeidet han med en bok som skulle omhandle økopedagogikk.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paulo-Freire, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Open Library, Open Library-ID OL223954A, besøkt 24. mars 2025
  3. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20558
  5. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 152628, besøkt 1. april 2021
  6. ^ LIBRIS, Libris-URI 20dggjtl4t7v4tq, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org
  8. ^ a b Bengt-Olof Petersson (2001),Den frigörande pedagogiken i handledning. Freire och den frigörande pedagogiken. Vårdvetenskap, Växjö universitet 2001-12-21
  9. ^ Paolo Freire (1972) Pedagogik för förtryckta
  10. ^ McKenna, Brian (Desember 2013). «Paulo Freire's blunt challenge to anthropology: Create a Pedagogy of the Oppressed for Your Times». Critique of Anthropology. 33 (4): 447–475. doi:10.1177/0308275X13499383. 
  11. ^ Salas, Maria del Mar Ramis (23. oktober 2018). «Contributions of Freire's Theory to Dialogic Education». Social and Education History. 7 (3): 277–299. doi:10.17583/hse.2018.3749. 
  12. ^ «Vol 9 No 3 (2018): Special Anniversary Issue: Pedagogy of the Oppressed | Concept». concept.lib.ed.ac.uk. Besøkt 15. februar 2019. 
  13. ^ Stern, Sol (23. desember 2015). «Pedagogy of the Oppressor». City Journal. Besøkt 15. februar 2019. 
  14. ^ «Anne Hope – a woman of substance in anti-apartheid movement | Cape Times». www.iol.co.za. 
  15. ^ Liberation and Development: Black Consciousness Community Programs in South Africa, Leslie Anne Hadfield,2016
  16. ^ Art of listening is at heart of true democracy, Richard Pithouse, Mail & Guardian, 4. august 2017