Paul Reynaud

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Paul Reynaud på dagens samfunn. Paul Reynaud har vært gjenstand for interesse og debatt innen ulike kunnskapsområder, fra samfunnsvitenskap til teknologi. Dens innflytelse har overskredet geografiske og kulturelle grenser, og dens relevans fortsetter å utvikle seg. Gjennom disse sidene vil vi analysere de forskjellige aspektene som utgjør tilstedeværelsen av Paul Reynaud i vår nåværende virkelighet, så vel som dens projeksjon inn i fremtiden. Fra dets opprinnelse til dets praktiske implikasjoner, vil vi fordype oss i en dyp analyse som søker å belyse et tema som er like relevant som det er uunngåelig i samtiden.

Paul Reynaud
FødtJean Paul Reynaud
15. okt. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Barcelonnette[5]
Død21. sep. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Neuilly-sur-Seine
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, journalist, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes statsminister (1940–1940)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • generalrådsmedlem
  • utenriksminister (1940–1940)
  • Frankrikes justisminister (1938–1938)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1948–1948)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1959) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
École des hautes études commerciales de Paris
EktefelleJeanne Henri-Robert (1912–1949)
Partner(e)Hélène de Portes
BarnÉvelyne Reynaud
Paul-Serge Reynaud[6]
PartiAlliance démocratique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
HEC Alumni
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Paul Reynaud på Commons

Paul Reynaud (1878–1966) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.

Biografi

Reynaud var deputert 1919-1924 og 1928-1940, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-1962 og minister ved flere anledninger, blant annet regjeringssjef mellom 21. mars og den 16. juni 1940, og før det finansminister 1938-1940.

Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp fra de franske koloniene i Nord-Afrika.[7]

Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain.[8] Han satt fengslet 1940-1945.

Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Reynaud, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001292, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 52643
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=paul;n=reynaud;oc=1
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рейно Поль, besøkt 28. september 2015
  6. ^ The Peerage
  7. ^ Greve, Tim (26. februar 2020). «Paul Reynaud». Store norske leksikon. Besøkt 29. juli 2021. 
  8. ^ «Paul Reynaud | premier of France». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 

Litteratur

  • Stefan Grüner: Paul Reynaud (1878–1966). Biographische Studien zum Liberalismus in Frankreich (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Bd. 48). Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56523-0 (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1997).

Eksterne lenker

Forgjenger  Frankrikes statsminister
1940–1940 		Etterfølger