I dagens artikkel skal vi fordype oss i Paul Burgess, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Enten for sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på hverdagen eller dens historiske betydning, har Paul Burgess vært gjenstand for debatt, interesse og studier av både eksperter og fans. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon, gjennom sin innflytelse på ulike områder og dens utvikling over tid, er Paul Burgess et emne som fortjener å bli utforsket i detalj og uttømmende. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige fasettene, analysere implikasjonene og oppdage dens sanne betydning i den nåværende konteksten.
![]() | |||
---|---|---|---|
![]() Paul Burgess med 10cc på svensk TV i september 2010 | |||
Født | 28. sep. 1950[1]![]() Manchester[2] | ||
Beskjeftigelse | Musiker, trommeslager ![]() | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | 10cc | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Progressiv rock | ||
Instrument | Trommer | ||
Aktive år | 1965– | ||
Ensemble(r) | |||
10cc | |||
Tidligere band | |||
Jethro Tull, Camel, Magna Carta, The Icicle Works |
Paul Burgess (født 28. september 1950 i Manchester) er en engelsk musiker kjent som trommeslager for gruppa 10cc og som tidligere medlem av gruppene Jethro Tull, Camel, Magna Carta og The Icicle Works.
Burgess startet å spille trommer da han var femten år gammel og ble siden profesjonell trommeslager i 1971. Han spilte med mange bluesband i Manchester-området før han i 1973 ble spurt om å bli med i 10cc som en hjelpetrommeslager på deres turné.[3] Som en følge av at Kevin Godley og Lol Creme dro fra bandet i 1976 ble Paul fast medlem og spilte inn albumene Deceptive Bends (1977), Live & Let Live (1977), Bloody Tourists (1978), Look, Hear (1979) og Ten out of 10 (1982).
I 1982 turnerte Paul Burgess omfattende i USA, Canada og Europa med Jethro Tull etterfulgt av en siste turné med 10cc i 1983. Senere samme år gikk han til progrockbandet Camel og var med på innspillingen av Stationary Traveller, som førte til en turné og konsertalbumet Pressure Points (1984). Resten av 1980-tallet fortsatte med omfattende turnévirksomhet. Først med Elkie Brooks i (1985), Joan Armatrading (1986), Alvin Stardust (1987), Gloria Gaynor (1988) og Icicle Works (1989–1990).
Etter turnéen med Camel i 1984 ble bandet lagt på is, men Burgess tok likevel kontakt i 1991 da gitarist Andrew Latimer under gjenoppstarten trengte musikere til studioutgivelsen Dust and Dreams. Burgess deltok også på den påfølgende turnéen i 1992, noe som førte til konsertalbumet Never Let Go.
Paul Burgess arbeid innen folkemusikkområdet har inkludert arbeidet med Magna Carta, og har siden tidlig 1980-tallet spilt inn fire album med dem, ved siden av innspillinger med Ashley Hutchings og Chris White. I 1990 begynte et fem års samarbeid med Jerry Donahue, som en del av The Backroom Boys som nådde en topp med Hellecasters i 1995. Siden da har Paul jobbet med den legendariske Rhythm and blues-sangeren Chris Farlowe og i 2000 ble han gjenforent med Graham Gouldman og dagens versjon av 10cc.