Parlamentærflagg
I dagens verden er Parlamentærflagg et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med sine mange fasetter og implikasjoner har Parlamentærflagg blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike felt, fra politikk til vitenskap, kultur og samfunnet generelt. Gjennom historien har Parlamentærflagg spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, markert viktige milepæler og generert betydelige endringer i måten vi ser og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Parlamentærflagg og analysere dens innvirkning på vår nåværende virkelighet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Et parlamentærflagg er et hvitt flagg som gir beskyttelse mot angrep i visse krigssituasjoner. Flagget er et internasjonalt anerkjent beskyttelsessymbol for våpenhvile og for anmodning om forhandlinger. Det brukes også for å gi tegn om overgivelse (kapitulasjon), siden det gjerne er den svakere militære part som anmoder om forhandlinger.
Et parlamentærflagg skal vise alle at en parlamentær – en person som under krig sendes over til fienden med fullmakt til å forhandle – er ubevæpnet og har til hensikt å forhandle om overgivelse. Personer som bærer det hvite flagget er ukrenkelige og skal ikke angripes, og kan heller ikke selv angripe. Den annen part kan nekte å ta imot parlamentæren og hindre ham i å skaffe seg opplysninger.
Flaggets bruk til overgivelse er beskyttet av Haag-konvensjonene av 1899 og 1907. Svikaktig bruk av flagget er forbudt av krigens regler og utgjør en krigsforbrytelse.