Palé

I den følgende artikkelen vil vi grundig utforske Palé og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens innflytelse på arbeidsplassen til dens relevans i den personlige sfæren, har Palé vært gjenstand for en rekke studier og debatter gjennom årene. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Palé, dens implikasjoner i dagens samfunn, og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi utforske de forskjellige perspektivene og meningene til eksperter på feltet, med sikte på å gi et omfattende og detaljert syn på dette relevante emnet.

Stiftsgården i Trondheim er Nordens største trepalé.
Paléet i Oslo
Paléet i Oslo. Et av norges stasligste bygg som også ble brukt som kongebolig.

Palé er en mindre fyrstebolig eller fornemt palasslignende bolig i bymiljø.[1] Ordet palé kommer fra den franske uttalen av palais (palass). Arkitekturhistoriker Guthorm Kavli definerer palé slik i sin doktoravhandling Trønderske trepaleer: «(Som utgangspunkt vil vi si at) den herskapelige bolig, bygd for en familie som dens byresidens, er et palé».[2]

Paléet kan være utført i tømmer, reisverk, mur eller stein, og kan være panelt, pusset eller rappet. Stiftsgården i Trondheim regnes som Nordens største trepalé.[3]

Referanser

  1. ^ Gunnarsjaa (1999), s. 578
  2. ^ Kavli (1966), s. 2
  3. ^ «Stiftsgården - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no. Besøkt 3. oktober 2016. 

Kilder