PL/I
I denne artikkelen skal vi utforske emnet PL/I i dybden. Fra dets historiske røtter til dets relevans i dag, er dette emnet av største betydning og fortjener å bli analysert i detalj. Gjennom de neste linjene vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør PL/I, samt dens innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom forskning og kritisk analyse håper vi å belyse dette temaet og gi våre lesere en dypere og mer fullstendig forståelse av PL/I.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| PL/I | |||
|---|---|---|---|
| Tilblivelse | 1964 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, imperativ programmering, strukturert programmering, samtidig programmering | ||
| Designet og utviklet av | IBM | ||
| Typetildeling | sterk | ||
| Påvirket av | |||
| Fortran, COBOL, ALGOL | |||
PL/I (Programming Language One), «programmeringsspråk én», er et prosedyrisk, imperativt og strukturert programmeringsspråk som er konstruert for systemprogrammering, såvel som for programvare innenfor vitenskap, næringsliv og ingeniørvitenskap. Språket har blitt benyttet av ulike akademiske, kommersielle og industrielle organisasjoner siden det ble introdusert i 1964, og er fortsatt aktivt i bruk (per 2020).
Domenene til PL/I er dataprosessering, numerisk analyse og vitenskapelige beregninger. Det støtter rekursjon, strukturert programmering, håndtering av lenkede datastrukturer, heltall, desimaltall, kompleks og tegnbasert streng-håndtering og håndtering av bit array.
