Oversjøisk territorium

I dagens verden har Oversjøisk territorium blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn har Oversjøisk territorium utløst debatter og refleksjoner på ulike områder, og dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene knyttet til Oversjøisk territorium, og analysere dens historiske, sosiale, kulturelle og økonomiske dimensjoner. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten og betydningen av Oversjøisk territorium i samtidsverdenen, samt dens potensiale til å generere betydelige endringer i ulike samfunnssfærer.

Kart over De franske sørterritorier.

Oversjøisk territorium (fransk: territoire d'outre-mer, TOM) er en type forvaltningsstatus Frankrike benytter for noen av sine oversjøiske besittelser som ikke har status som oversjøiske departementer (départements d'outre-mer, DOM), og dermed heller ikke utgjør en integrert del av Frankrike, og som heller ikke er oversjøiske samfunn. Det er nå ett slikt område igjen: De franske sørterritorier, som omfatter Crozetøyene, Kerguelen, Île Amsterdam og Île Saint-Paul, Adélie i Antarktis og Îles éparses i Indiahavet.[1]

Tidligere hadde også Fransk Polynesia, Ny-Caledonia og Wallis- og Futunaøyene status som oversjøiske territorier. Betegnelsen benyttes noen ganger også om andre franske besittelser utenfor Europa, som Mayotte og Saint-Pierre og Miquelon.

Referanser

  1. ^ «Terres australes et antarctiques françaises - Les TAAF | Ministère des Outre-mer». www.outre-mer.gouv.fr (på fransk). Arkivert fra originalen 4. mars 2017. Besøkt 28. april 2017. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata