I våre dager har Overflategravitasjon blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Relevansen til Overflategravitasjon har skapt en debatt som spenner fra politiske og sosiale sfærer til hverdagslige samtaler. I flere tiår har Overflategravitasjon vært gjenstand for studier og forskning innen ulike kunnskapsfelt, noe som har gitt opphav til stor akkumulert kunnskap om dens betydning og innvirkning på det moderne samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Overflategravitasjon og dens innflytelse på våre daglige liv, og analysere utviklingen over tid og dens fremtidige implikasjoner.
Overflategravitasjon (g) hos et astronomisk eller annet objekt er den gravitasjonsakselerasjonen som oppleves ved dens overflate. Denne overflategravitasjonen kan ses som en akselerasjon opplevd av en hypotetisk testpartikkel som er svært nære objektets overflate og som, for å ikke forstyrre systemet, har en neglisjerbar masse.
Overflategravitasjonen måles i SI-enheter i meter per sekundkvadrat (m/s2). Den kan også uttrykkes som et multiplum av jordens overflategravitasjon, g0 = 9,80665 m/s2.[1] Innen astrofysikken kan overflategravitasjonen uttrykkes som log g, noe som fås ved å først uttrykke gravitasjonen i CGS-enheter, der akselerasjonen uttrykkes i centimeter per sekundkvadrat, og senere logaritmisk med base 10.[2]