Otto Krefting

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Otto Krefting fra ulike perspektiver og med en tverrfaglig tilnærming. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag og dets utvikling over tid. I tillegg skal vi undersøke de ulike meningene og teoriene som finnes rundt Otto Krefting, samt dens innflytelse på ulike områder, som kultur, politikk, økonomi og teknologi. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et helhetlig og detaljert syn på Otto Krefting, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til debatt rundt dette temaet.

Otto Krefting
Født25. jan. 1831Rediger på Wikidata
Død1899[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkeolog Rediger på Wikidata
BarnAxel Krefting
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Otto Krefting på Commons
Krefting ledet utgravningene i koret i Nidarosdomen før restaureringen, og restaurerte senere korbuen i bakgrunnen.

Otto Carl Martin Krefting (1831–1899) var en norsk offiser og arkeolog. Han ledet i perioden 1865–1866 arkeologiske undersøkelser i Nidarosdomen[2] og i perioden 1867–1868 de første utgravningene av Selje kloster på oppdrag fra Fortidsminneforeningen.[3] Krefting var formann i Trondhjemsavdelingen av Fortidsminneforeningen og sørget for at ruinene av erkebiskop Olav Engelbrektssons festning på Steinvikholmen ble arkeologisk undersøkt og restaurert i regi av foreningen.

Etter at restaureringen av Nidarosdomen begynte 1869, fungerte Krefting som inspektør ved restaureringsarbeidene[4] frem til sin død i 1899. I en overgangsperiode da det ikke var noen fast arkitekt ved domkirken, ledet han også restaureringen av korbuen mellom oktogonen og langkoret 1871–1872. Krefting utgav i 1885 boken Om Trondhjems Domkirke, der han oppsummerte det som til da var kjent om kirkens opprinnelse og bygningshistorie.

Han var far til Axel Krefting (1859–1932).

Referanser

  1. ^ opac.vatlib.it, oppført som Otto Carl Martin Krefting, VcBA-ID 495/208991
  2. ^ Fischer, Gerhard (1969). Nidaros domkirke: gjenreisning i 100 år : 1869-1969. : Land og kirke. 
  3. ^ Djupedal, Torkjell (1996). Selja: kulturhistorisk handbok. Førde: Selja forl. ISBN 8291722005. 
  4. ^ Lysaker, Trygve (1917-) (1996). Høyalteret i Nidarosdomen. : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. ISBN 8276930220. 

Eksterne lenker