Ostehøvel

I dag er Ostehøvel et av de mest aktuelle og diskuterte temaene på ulike områder. Dens innvirkning gjenspeiles i samfunnet, økonomien, politikken og kulturen. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Ostehøvel fått større betydning og har generert endeløse debatter og forskning. Fra ulike perspektiver søker vi å forstå og analysere dens innflytelse i dagens verden. Gitt dette scenariet er det viktig å utforske de mange dimensjonene som Ostehøvel omfatter, så vel som dens implikasjoner på globalt og lokalt nivå. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Ostehøvel, for å forstå dets kompleksitet og dets relevans i dag.

Ost med ostehøvel.

Ostehøvler

Ostehøvelen er et redskap for å skjære tynne skiver av ost med ensartet tykkelse.

Ostehøvelen er en oppfinnelse som ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925 og satt i produksjon i 1927. Bjørklund hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten når man brukte kniv, så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel.

Patent

Bjørklund patenterte ostehøvelen den 27. februar 1925. Da besto prototypen av fire deler: Et blad med egg, en tange (mellomstykke), en stift og skaft. Ostehøvelen kan brukes til å skjære faste oster, så vel som den særegne, norske brunosten. Dette redskapet kan også skjære poteter i tynne flak for å lage potetgull eller skrelle asparges og agurk. En ostehøvel kan også brukes til å skjære grønne agurker i tynne skiver.

Selv om ostehøvelen har utviklet seg og det er kommet nye typer ostehøvler, er produksjonsprinsippet det samme som i 1925. Firmaet Thor Bjørklund og Sønner AS, senere Bjørklund, har siden starten laget over 50 millioner ostehøvler.[1]

Konkurs og videre drift

Det ble åpnet konkurs i firmaet 28. september 2009.[2] Første skiftesamling ble holdt 29. oktober 2009.

17. november ble det kjent at det konkursrammede selskapet ble overtatt av attføringsvirksomheten GIAX med tanke på videre drift.[3] Produksjonen foregår i dag ved GIAX' avdelinger på Otta (hvor treskaftene blir laget) og Ringebu (hvor blad og tanger blir stanset ut, og ostehøvelen ferdigstilt).

Referanser

  1. ^ Thor Bjørklund og Sønner AS
  2. ^ Nyhetsoppslag på gd.no besøkt 7. oktober 2009
  3. ^ Nyhetssak fra NRK besøkt 17. november 2009