I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Oslogjengen. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens relevans i historien, har Oslogjengen spilt en avgjørende rolle på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere innvirkningen Oslogjengen har hatt på folks liv, og undersøke dens innflytelse på kultur, kunst, politikk og teknologi. I tillegg vil vi utforske hvordan Oslogjengen har utviklet seg over tid, tilpasset de skiftende omstendighetene og utfordringene i den moderne verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en reise som vil lede deg til å oppdage den sanne betydningen av Oslogjengen i livene våre. Ikke gå glipp av det!
Oslogjengen var en sabotasjeenhet med norske deltagere under britisk kommando som var aktive under andre verdenskrig. Enheten ble fra oktober 1943 ledet av Gunnar Sønsteby og var en del av Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1) (populært kalt Kompani Linge). Gruppens navn ble gitt av sjefen for SOEs norske avdeling som «The Oslo Detachment» og deretter oversatt.
Enheten hadde en kjerne med tolv medlemmer som ble hentet fra de forskjellige Kompani Linge-avdelingene i området. Foruten Sønsteby, besto denne kjernen i Oslogjengen av følgende personer:
Av andre som var med i kortere eller lengre tid, kan vi nevne:
Det er også verdt å nevne Gunnar Sønstebys nestkommanderende, Per Mørland, som ikke var med i Oslogjengen, men var involvert i relaterte aktiviteter.
Oslogjengens første operasjon gikk ut på å sabotere (sprenge) hullkortmaskiner og bygninger som ble brukt til innkalling av norsk ungdom til Nasjonal Arbeidsinnsats. Gruppen stod for flere større aksjoner i sluttfasen av krigen. Blant annet gjennomførte de sabotasjeaksjonene mot Bjølsenhallen 14. august 1944 og Kongsberg Våpenfabrikk 17. september 1944. De utførte også likvideringer, mest kjent er aksjonen mot Karl Marthinsen.
I juni 1945 hadde Oslogjengen vakttjeneste for den hjemvendte kongefamilien.