Operasjon Lam Son 719

I denne artikkelen skal vi analysere virkningen av Operasjon Lam Son 719 på dagens samfunn. Gitt relevansen til dette emnet i dag, er det viktig å forstå implikasjonene som Operasjon Lam Son 719 har på ulike områder, som økonomi, politikk, kultur og teknologi. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke hvordan Operasjon Lam Son 719 har forvandlet måten vi samhandler med verden rundt oss på, så vel som dens langsiktige konsekvenser. Gjennom detaljert analyse søker vi å belyse dynamikken som Operasjon Lam Son 719 har generert og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.

Operasjon Lam Son 719
Konflikt: Vietnamkrigen

Sørvietnamesiske styrker inne i Laos
Dato8. februar til 25. mars 1971
StedSørøstlige Laos
ResultatNordvietnamesisk seier
Stridende parter
USAs flagg USA
Sør-Vietnams flagg Sør-Vietnam
Laos’ flagg Kongedømmet Laos		Vietnams flagg Nord-Vietnam
Laos’ flagg Pathet Lao
Kommandanter og ledere
Sør-Vietnams flagg Hoàng Xuân LãmVietnams flagg Le Trong Tan (militært)
Vietnams flagg Le Quang Dao (politisk)
Styrker
Sør-Vietnams flagg 20 000
USAs flagg 10 000 støttestyrker i Sør-Vietnam		Mellom 20 000 og 35 000
Tap
Sør-Vietnams flagg 1 529 drept
5 483 såret
625 savnet[1]
USAs flagg 253 drept
1 149 såret
38 savnet[2]		2 163 drept
6 176

Operasjon Lam Son 719 (vietnamesisk: Chiến dịch Lam Sơn 719 eller Chiến dịch đường 9 – Nam Lào) var en begrenset militær innmarsj under Vietnamkrigen i det sørøstlige Laos av sørvietnamesiske styrker mellom 8. februar og 25. mars 1971. USA støtte innmarsjen ved å gi logistikk-støtte, luftstøtte og artilleristøtte, men bakkestyrkene hadde lovforbud mot å gå inn på laotisk område.

Formålet med innmarsjen var å forhindre fremtidige offensiver fra Nord-Vietnams hær i Sør-Vietnam ved å kutte forsyningslinjene som gikk gjennom det omfattede nettverket av veier og stier, kalt Ho Chi Minh-stien.

Ved å iverksette et slik angrep med de veletablerte nordvietnamesiske forsyningslinjene håpet den amerikanske og den sørvietnamesiske overkommandoene å løse flere presserende forhold. En hurtig seier i Laos ville styrke moralen og selvtilliten i Sør-Vietnams hær, og var god etter de vellykkede aksjonene i Kambodsja året før. Det ville også vise at sørvietnameserne var i stand til å forsvare sitt eget land i lys av den pågående tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene fra Vietnam. Operasjonen ble derfor en prøve på hvor vellykket politikken med å overføre ansvaret fra bakkekampene fra amerikanske styrker til sørvietnamesiske og deres evne til å operere alene.

Operasjonen ble imidlertid mislykket av flere grunner. Svak planlegging, manglende politisk og militær evne, både fra Sør-Vietnams og USAs side, til å handle i forhold til de militære realiteter, og svak gjennomføring, kombinert med en besluttsom motstand fra en dyktig fiende. Operasjonen ble derfor katastrofal for Sør-Vietnam, da de også mistet noen av sine beste enheter i kampene.

Et annet resultat av operasjonen var at politbyrået i det vietnamesiske kommunistparti bestemte å iverksette en større offensiv i sør tidlig i 1972, noe som ble til påskeoffensiven det følgende året.[3]

Referanser

  1. ^ William Nolan: Into Laos, Novato CA: Presidio Press, 1986, tr. 358
  2. ^ Kapittel 11 Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine. American Miltary History, bind II
  3. ^ Davidson, Phillip: Vietnam At War: 1946–1975, side 699, Novato CA: Presidio Press, 1987

Litteratur

Eksterne lenker