I denne artikkelen skal vi analysere virkningen av Operasjon Lam Son 719 på dagens samfunn. Gitt relevansen til dette emnet i dag, er det viktig å forstå implikasjonene som Operasjon Lam Son 719 har på ulike områder, som økonomi, politikk, kultur og teknologi. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke hvordan Operasjon Lam Son 719 har forvandlet måten vi samhandler med verden rundt oss på, så vel som dens langsiktige konsekvenser. Gjennom detaljert analyse søker vi å belyse dynamikken som Operasjon Lam Son 719 har generert og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.
Operasjon Lam Son 719 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vietnamkrigen | |||||||
![]() Sørvietnamesiske styrker inne i Laos | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() | ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
![]() ![]() | Mellom 20 000 og 35 000 | ||||||
Tap | |||||||
![]() 5 483 såret 625 savnet[1] ![]() 1 149 såret 38 savnet[2] | 2 163 drept 6 176 | ||||||
![]() |
Operasjon Lam Son 719 (vietnamesisk: Chiến dịch Lam Sơn 719 eller Chiến dịch đường 9 – Nam Lào) var en begrenset militær innmarsj under Vietnamkrigen i det sørøstlige Laos av sørvietnamesiske styrker mellom 8. februar og 25. mars 1971. USA støtte innmarsjen ved å gi logistikk-støtte, luftstøtte og artilleristøtte, men bakkestyrkene hadde lovforbud mot å gå inn på laotisk område.
Formålet med innmarsjen var å forhindre fremtidige offensiver fra Nord-Vietnams hær i Sør-Vietnam ved å kutte forsyningslinjene som gikk gjennom det omfattede nettverket av veier og stier, kalt Ho Chi Minh-stien.
Ved å iverksette et slik angrep med de veletablerte nordvietnamesiske forsyningslinjene håpet den amerikanske og den sørvietnamesiske overkommandoene å løse flere presserende forhold. En hurtig seier i Laos ville styrke moralen og selvtilliten i Sør-Vietnams hær, og var god etter de vellykkede aksjonene i Kambodsja året før. Det ville også vise at sørvietnameserne var i stand til å forsvare sitt eget land i lys av den pågående tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene fra Vietnam. Operasjonen ble derfor en prøve på hvor vellykket politikken med å overføre ansvaret fra bakkekampene fra amerikanske styrker til sørvietnamesiske og deres evne til å operere alene.
Operasjonen ble imidlertid mislykket av flere grunner. Svak planlegging, manglende politisk og militær evne, både fra Sør-Vietnams og USAs side, til å handle i forhold til de militære realiteter, og svak gjennomføring, kombinert med en besluttsom motstand fra en dyktig fiende. Operasjonen ble derfor katastrofal for Sør-Vietnam, da de også mistet noen av sine beste enheter i kampene.
Et annet resultat av operasjonen var at politbyrået i det vietnamesiske kommunistparti bestemte å iverksette en større offensiv i sør tidlig i 1972, noe som ble til påskeoffensiven det følgende året.[3]