I dagens verden er Operasjon Chariot fortsatt et aktuelt tema og av stor interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, fortsetter Operasjon Chariot å være gjenstand for studier og debatt i ulike settinger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Operasjon Chariot, analysere dens utvikling over tid, dens innflytelse på forskjellige områder og perspektivene vi har på dens fremtid. Gjennom en helhetlig tilnærming søker den å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Operasjon Chariot, noe som gir leseren mulighet til å få en større forståelse og verdsettelse av dette emnet.
Operasjon Chariot, eller St Nazaire Raid var et vellykket britisk angrep mot den massivt forsvarte tørrdokken i St Nazaire, Bretagne i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. Dokken var bygd ut til å romme passasjerskip som «Bretagne» og dermed en av de få som kunne ta mot slagskip. Operasjonen ble gjennomført av Royal Navy og britiske kommandosoldater i fellesskap den 28. mars 1942. St. Nazaire ble angrepet fordi tapet av en tørrdokk ville tvinge store tyske krigsskip med behov for reparasjoner, som f.eks. «Tirpitz» ved retur til hjemlige farvann å seile, enten via Den engelske kanal eller GIUK-gapet, begge sjøveier som var tungt forsvart av britiske enheter, inklusive Royal Navys Home Fleet til en velforsvart havn ved atlanterhavskysten.[1]