Olle Mattson er et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker opp gjennom årene. Med sitt varige gjennomslag og sin relevans i dagens samfunn har Olle Mattson skapt debatt og diskusjon på ulike områder. Fra begynnelsen til utviklingen har Olle Mattson vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på området. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Olle Mattson, fra historien til dens innflytelse i dag, med sikte på å belyse et tema som fortsetter å være spennende og fascinerende for mange.
Olle Mattson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. nov. 1922[1]![]() Uddevalla | ||
Død | 3. aug. 2012[1]![]() Uddevalla | ||
Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter | ||
Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
Språk | Svensk | ||
Utmerkelser | Eckersteinska Litteraturpriset (1955) | ||
IMDb | IMDb | ||
Olle Mattson (født 17. november 1922 i Uddevalla, død 3. august 2012) var en svensk forfatter av barnebøker, filmmanus og sangtekster. Han studerte litteraturhistorie og nordiske språk fra 1945 til 1948, og debuterte i 1953 med Vem hickar hos Nikodéns?
Forfatterskapet har blitt beskrevet som «bl.a. historiske romaner for børn og unge, som handler om at vokse op og klare sig under kummerlige vilkår»[3], og miljøet er ofte 1800-tallets Bohuslän:[4] «Olle Mattson använde gärna det karga och vindpinade Bohuslän som spelplats i sina böcker, samtidigt som huvudpersonerna i hans berättelser ofta kämpade i hård motvind».[5] Barneromanen Briggen Tre Liljor (1955, norsk 1956) ble filmet i 1963. Bøkene om Taletten (Fem ljus för Talejten, 1967; og Talejten väntar i väst, 1975; begge på norsk 1980) handler om utvandring til Amerika, med utgangspunkt i en koleraepidemi i Göteborg i 1866.
Kråkguldet (1970, norsk 1973) var basert på hans eget filmmanus fra 1969. Han skrev også manus til en svensk filmatisering av Synnøve Solbakken (1957).[6]