I dagens verden har Ole Knapp blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Siden fremveksten har Ole Knapp dypt påvirket ulike aspekter av samfunnet, og generert debatter, refleksjoner og betydelige endringer. Denne artikkelen søker å ta opp betydningen av Ole Knapp på en omfattende og dyptgående måte, og utforske dens ulike aspekter og konsekvenser på ulike områder. Gjennom en detaljert analyse er det ment å belyse de mest relevante aspektene knyttet til Ole Knapp, for å generere større forståelse og bevissthet om dens mening og betydning i dag.
Ole Knapp | |||
---|---|---|---|
Født | 8. nov. 1931[1][2]![]() Gjøvik[1] | ||
Død | 4. nov. 2015[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet[1] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Ole Knapp (født 8. november 1931 i Gjøvik, død 4. november 2015) var en norsk fagforeningsleder og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Den 3. november 1990 ble han utnevnt til næringsminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en post han hadde frem til 4. september 1992.
Ole Knapp startet sin yrkesaktive karriere som sveiser ved Hunton Fiber på Gjøvik i 1949. Hans far var for øvrig også ansatt ved fabrikken, og var leder av Hunton Arbeiderforening i totalt 25 år.
I politikken startet Knapp tidlig, først og fremst som tillitsvalgt ved fabrikken. Knapp ble leder av Gjøvik Arbeiderparti i 3 år fra 1964, han var medlem av bystyret og medlem av formannskapet i 8 år. Han ble distriktssekretær for LO i Oppland i 1967, en stilling han hadde frem til 1977, da han ble valgt til LO-sekretær. På LO-kongressen i 1987 ble han valgt til nestleder i LO, et verv han hadde frem til 1990. I 1989 fikk Ole Knapp Fellesforbundets hederspris «Pioneren» for sin innsats.
Ole Knapp har vært medlem av styret i Statoil og Oljedirektoratet. Han har også vært medlem av Arbeidsretten.