Ole B. Hovind

I denne artikkelen skal vi utforske temaet Ole B. Hovind i dybden, analysere dets mange fasetter og dets relevans i dag. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på samfunnet, gjennom dets forskjellige perspektiver og tilnærminger, vil denne artikkelen ta for seg alt relatert til Ole B. Hovind. Gjennom en detaljert og streng analyse vil vi fordype oss i dette fascinerende emnet for å forstå omfanget og betydningen på forskjellige områder, fra vitenskap til kultur, og dermed tilby en omfattende og berikende visjon. Uten tvil er Ole B. Hovind et tema med stor relevans som fortjener å bli utforsket i dybden, og det er nettopp det vi foreslår å gjøre i de følgende linjene.

Ole B. Hovind
Født30. sep. 1941Rediger på Wikidata (83 år)
Leikanger
BeskjeftigelsePolitiker, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedChristian-Albrechts-Universität zu Kiel
Harvard University
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Oslos helsebyråd
5. februar 1986–17. august 1988
EtterfølgerEirik Moen

Ole Bjørner Hovind (født 1941) er en norsk lege og politiker (H).

Han vokste opp i Leikanger og Eiker, hvor faren var distriktslege og moren sykepleier.[1]

Han gikk Eidsvoll landsgymnas og studerte så medisin ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel. Han tok spesialiseringen i samfunnsmedisin ved Harvard University.[1]

Etter turnustjenesten var han distriktslege i Fron. I 1975 begynte han som legekonsulent ved Helsedirektoratets sykehuskontor, og i 1978 ble han overlege samme sted.[1]

Da Oslo kommune gikk over til en parlamentarisk styreform i 1986, dannet Hans Svelland et byråd utgått fra Høyre. Hovind, som hadde vært varamann til bystyret for Høyre, ble utpekt til Oslos første helsebyråd. Hovind gikk av som byråd i 1988, og han unngikk dermed et mistillitsforslag om sykehjemsbemanningen.[2][3][4] Han var medlem av Oslo bystyre 1988–1991 og 1995–1999.

Hovind ble i 1989 medisinsk direktør ved Volvat Medisinske Senter.[1] Han var senere lege ved Frelsesarmeens sykehjem og helsetilbud for rusmiddelavhengige og ved det menighetsdrevne sykehjemmet Nordberghjemmet.[5] Han har også vært involvert i kommersialisering av ultralydteknologi.

Referanser

  1. ^ a b c d Larsen, Øivind (red.) (1996). Norges leger 1996. 3. Oslo: Den norske legeforening. s. 93. ISBN 82-90921-43-8. 
  2. ^ Mathismoen, Ole (12. august 1988). «Hovind går av – er lei av å være mobbeoffer». Aftenposten (morgen utg.): 3. 
  3. ^ Mathismoen, Ole (18. august 1988). «Bystyret var ubøyelig, Hovind måtte gå straks». Aftenposten (morgen utg.): 4. 
  4. ^ Mathismoen, Ole (18. august 1988). «Bare ti stemte for mistillit». Aftenposten (aften utg.): 4. 
  5. ^ «Jubilanter». Aftenposten (morgen utg.). NTB: 15. 30. september 2011. 
Autoritetsdata