Olava Øverland

I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Olava Øverland. Fra dets opprinnelse til dets relevans i dag, har dette emnet fanget interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Olava Øverland har gjennom årene vist seg å ha en betydelig innvirkning på ulike sider ved samfunn, kultur og hverdagsliv. Gjennom en uttømmende analyse vil vi grundig undersøke betydningen av Olava Øverland i ulike sammenhenger og dens posisjon i det aktuelle landskapet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Olava Øverland som vil gjøre deg målløs.

Olava Øverland
Født17. okt. 1921[1]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død21. apr. 2016[1]Rediger på Wikidata (94 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, journalist, sanger Rediger på Wikidata
FarJohannes Ims
MorAnna Ims
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Olava Serine Norman «Laven» Øverland Ims (født 17. oktober 1921 i Stavanger, død 21. april 2016 i Oslo[2]) var en norsk skuespiller, journalist og sanger.[3]

Liv og familie

Hun ble i 1921 født i Stavanger av Johannes Øverland og Anna (født Ims). Barndommen hos en nokså streng far med lang bakgrunn som fengselsinspektør ved Stavanger kretsfengsel A på Torget i Stavanger, og en mor som assisterte ved fengslet som jordmor gjorde at Olava fra tidlig alder ble preget av inntrykkene fengselet gav. Hun hadde fra tidlig alder en lidenskap for sang og skuespill og ble i en alder av 19 en del av det nyopprettede Stavanger amatørteater. Der fikk hun senere roller i flere store stykker, som for eksempel Den glade enke, der hun spilte hovedrollen som Hanna Glawari.

Olava Øverland var elev ved Kongsgård skole i Stavanger,[4] og fullførte realskolen samt toårig handelsskole.[5]

Da krigen kom til Norge ble hun en del av motstandsbevegelsen, hvor hun utførte flere oppdrag blant annet med å skjule et våpenlager for motstandsgruppen Skjalg ved å sy ulike revolvere inn i sceneteppet. Som antinazist og skuespillerinne hånte hun under flere anledninger intetanende tyske offiserer med sanger som «Om det smedle elle dundra, så ikkje bli forundra» og «Rull ne'r gardinet». Offiserene, som hadde svært begrensede norskkunnskaper heiet og plystret med henne inn i sangene. [trenger referanse]

Hun var også en svært god venn med motstandskvinnen Solveig Bergslien, og de var blant annet involvert i utgivelse av illegale aviser og ulovlig radiovirksomhet, der Bergslien lekket informasjon til motstandsbevegelsen fra jobben sin i Kretsfengselet og på teateret som igjen også ble lesestoff i de lokale motstandsavisenes sider. Hun ble til slutt tatt av Gestapo og valgte å ta sitt eget liv ved å henge for å ikke røpe sensitiv informasjon. Øverland overlevde krigen til tross for flere ekstremt farlige situasjoner hun kom opp i, blant annet en direkte konfrontasjon med torturisten Holger Tou.[trenger referanse]

I 1947 flyttet hun til Oslo hvor hun ble profesjonell skuespillerinne. Der jobbet hun på blant annet Chat Noir og Centralteateret sammen med kjente skuespillere som Leif Juster, Einar Rose og Wenche Foss. Hun var også produksjonsassistent på Norsk Film. I begynnelsen av femtiårene ble hun tatt opp på Journalistakademiet, og ble i 1952 ansatt som journalist i det som da var Norges største avis, Aftenposten.[5]

Hun utga i 1995 boken Våre altertavler på Samlaget.[6]

Referanser

  1. ^ a b sceneweb.no
  2. ^ http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Olava-Overland-8464419.html
  3. ^ Pressefolk 1997. Fredrikstad: Institutt for journalistikk. 1998. s. 408. ISBN 8271471759. 
  4. ^ Aftenposten RADIO/TV: "Dikteren Obstfelder", 24. desember 1977 s.10.
  5. ^ a b Pressefolk 1979. Oslo: Institutt for journalistikk. 1979. s. 220. ISBN 8271470116. 
  6. ^ Øverland, Olava (1995). Våre altertavler. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145000. 

Eksterne lenker