Olav Rytter
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Olav Rytter, undersøke dens ulike aspekter og dens innvirkning på det moderne samfunn. Fra sin historiske opprinnelse til dens relevans i dag, har Olav Rytter spilt en avgjørende rolle i flere sfærer, og spilt en fremtredende rolle innen kultur, politikk, vitenskap og mye mer. Gjennom detaljerte og innsiktsfulle analyser vil vi avdekke nyansene og kompleksiteten som gjør Olav Rytter til et tema av stor interesse for både akademikere, eksperter og entusiaster. Forbered deg på å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Olav Rytter, som garantert vil etterlate et varig inntrykk på lesernes sinn og hjerter.
| Olav Rytter | |||
|---|---|---|---|
 Rytter i starten av 1930-årene | |||
| Født | 29. jan. 1903[1] Kristiansund (Møre og Romsdal)[2] | ||
| Død | 7. juni 1992[3] (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, journalist, oversetter, reporter, lektor, redaktør, radioprogramleder | ||
| Akademisk grad | Magister | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Henrik Rytter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | |||
Olav Rytter (1903–1992) var en norsk journalist, redaktør, filolog, lektor og oversetter. Han er mest kjent som medarbeider ved den norske avdelingen av BBC under andre verdenskrig.
Familiebakgrunn og yrkeskarrière
Han var sønn av lyrikeren Henrik Rytter og svigersønn til Emil Stang d.y.
Olav Rytter var utdannet filolog fra Universitetet i Oslo. I 1936 ble han ansatt som redaktør i den nystartede nynorskavisen Norsk Tidend. Samme år ble han medlem av Norsk Kvinnesaksforening.[4]
Andre verdenskrig
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 arbeidet Rytter i nyhetsavdelingen i NRK. Han fulgte regjeringen til Hamar, Elverum og Nybergsund. Han kom seg over til London via Stockholm og var på plass i BBC med norske sendinger fra 18. april 1940. Rytter var ved BBC under hele krigen. Han deltok i frigjøringen av Finnmark i 1944 i operasjon Crofter, som sivilmilitær kaptein og tolk. Etter kapitulasjonen var han i daværende kronprins Olavs følge tilbake til Norge og var på plass i NRK med sin første reportasje av hjemturen den 14. mai 1945.
Rytter skrev boken Frå Nybergsund til Honnørbrygga i 1946. Boken inneholder enkelte reportasjer og intervjuer han gjorde som krigskorrespondent og progamsekretær ved BBC under krigen.[5]
Etter krigen
I perioden 1948 til 1953 var han sjef for FN sitt informasjonskontor i Praha [6]. Han har oversatt flere bøker fra slaviske språk. og fikk i 1975 Norsk kulturråds oversetterpris.
Utmerkelser
I fikk han 1975 Norsk kulturråds oversetterpris. Rytter ble før andre verdenskrig utnevnt til ridder av Den hvite løves orden og ble i 1947 forfremmet til offiser for sin innsats for Tsjekkoslovakia under verdenskrigen.[7] Han var også innehaver av Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kong Christian Xs frihetsmedalje og Medaljen for seier over Tyskland [8]
Utmerkelser
|
Kort vita
- Arbeidet først som lektor i norsk ved universitetet i Warszawa 1933–35.
- Redaktør av Norsk Tidend 1936–37.
- Programsekretær i NRK 1935–47.
- Lektor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo 1947–59.
- Fra 1959 ansatt ved De forente nasjoner og arbeidet som direktør ved flere av FN´s informasjonskontorer, sist i Kairo.
Referanser
- ^ «007 Olav Rytter - 0074 Fagerheim - 002 Mork-Vik - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1520 Ørsta herred - Digitalarkivet», besøkt 19. februar 2024
- ^ Jon Grepstad, «Olav Rytter», publisert i Store norske leksikon, utgitt 8. februar 2024, besøkt 20. februar 2024
- ^ Hans Fredrik Dahl, «Olav Rytter», utgitt 29. juni 2022, besøkt 19. februar 2024
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 1. november 2024.
- ^ Rytter, Olav (1903-1992) (1968). Det tsjekkoslovakiske drama. Oslo: Det norske samlaget.
- ^ «Høy orden til Olav Rytter», Verdens Gang, 3. juli 1947, s. 10.
- ^ Hvem er hvem 1973