I dagens verden er Olav Jørgen Sæter et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i historien eller sin relevans i dagens verden, har Olav Jørgen Sæter blitt et tema som vekker lidenskaper, motstridende meninger og heftige debatter. Fra akademia til arbeidsplass har Olav Jørgen Sæter klart å fange oppmerksomheten og interessen til både eksperter og nyfødte. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Olav Jørgen Sæter, analysere dens innvirkning på ulike livssfærer og dens relevans for å forstå verden rundt oss.
Olav Jørgen Sæter | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. nov. 1884[1][2]![]() Elverum[3] | ||
Død | 24. nov. 1951[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Olav Sæter | ||
Parti | Arbeiderpartiet (–1947) Elverum Uavhengige Arbeiderparti (1951–) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Elverum kirkegård[1] | ||
Olav Jørgen Sæter (født 26. november 1884, død 24. november 1951) var lærer, avisredaktør og arbeiderpartipolitiker fra Elverum. Han var stortingsrepresentant for Hedmark i perioden 1921-1945, og var samtidig ordfører i Elverum 1932-1940 og i 1945.[4]
Han var far til senere ordfører Olav Sæter.
Han var utdannet lærer i 1906 og arbeidet som lærer i Dovre 1906-11 og i Elverum (1911-15 og 1932-). Han var redaktør av Østerdal Arbeiderblad inntil avisen i 1932 ble fusjonert med Hamar Arbeiderblad.[5][6][7][8][9]
Han ble som lærer arrestert av tyskerne 20. mars 1942 under Læreraksjonen i 1942; han ble sendt via Jørstadmoen til Kirkenes med DS «Skjerstad». Igjen arrestert i 1943 og satt på Grini fra 5. febr. 1943 til 5. febr. 1944. Etter varsel om ny arrestasjon 7. sept. 1944 gikk han over grensen til Sverige.
Han var med på å etablere «Glomdalsmuseets venner» i 1937, og var formann i foreningen 1939–41.[10]
Olav Sæter var Elverum Arbeiderpartis ordførerkandidat i det første valget etter krigen – høsten 1945, men de borgerlige representantene stemte på NKPs kandidat Martin Trovåg – samtidig med at noen Ap-representanter stemte blankt. Foranledningen kan ha vært usikkerhet om Sæters opptreden under krigen.[11][12][13]
Ved kommunevalget i 1947 ble ikke Sæter plassert på Aps liste. Før det første kommunestyremøtet etter valget satte Sæter opp en «Arbeidernes fellesliste» sammen med NKP. Aps kandidat Otto Ødegaard ble valgt med stemmer fra de borgerlige representantene. Sæter ble ekskludert fra Elverum Arbeiderparti i desember 1947 for «brudd på Det norske Arbeiderpartis retningslinjer».[14] I 1948 startet Sæter avisen «Elverumsarbeideren - meddelelsesblad for Elverum arbeiderparti».[15] Før kommunevalget i 1951 startet han listen Elverum Uavhengige Arbeiderparti, som ved valget fikk 27,7% av stemmene og 13 representanter. Arbeiderpartiet fikk 28,7% og 14 representanter.[16][17]
Sæter døde av slag 24. november 1951 mens han talte på et partiarrangement.[18]