I dagens verden har Olaus Alvestad blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om viktigheten av ernæring for helse, kampen for menneskerettigheter, teknologiske fremskritt eller feiring av en spesiell dato, dekker Olaus Alvestad uendelige muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Olaus Alvestad, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere hvordan Olaus Alvestad har utviklet seg over tid, samt hvilke utfordringer og muligheter den byr på nå. Bli med oss på denne fascinerende reisen gjennom Olaus Alvestad og oppdag alt dette temaet har å tilby!
Olaus Alvestad | |||
---|---|---|---|
Født | 21. jan. 1866![]() Hildre | ||
Død | 12. okt. 1903[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Redaktør, skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Peder Olaus Alvestad (født 21. januar 1866 på Hildrestranda i Haram, død 12. oktober 1903 på Voss) var en norsk folkehøgskolelærer, avisredaktør og sangbokredaktør.
Alvestad tok lærereksamen ved Asker seminar i 1888. Han var deretter andrelærer på Sagatun folkehøgskole. Deretter ble han lærer på Nordhordland amtsskule som lå i Os fra 1890 til 1892 og ved Ullmanns folkehøgskule i Seljord fra 1892 til 1894.[2] Mens han var lærer i Os, grunnla han Os skyttarlag i 1891.[3] Sammen med Lars Eskeland grunnla han Voss folkehøgskole i 1895 og arbeidet der til 1902. I 1896 kjøpte han avisa Hordaland sammen med Lorentz Nybø og redigerte den til sin død i 1903.
I 1898 ga han ut Norsk songbok for ungdomsskular og ungdomslag. Den kom i mange opplag, og ettersom den var i bruk på de aller fleste frilynte folkehøgskolene i hele hundreåret, ble den en av de mest brukte sangbøkene på 1900-tallet. Den ble trykt i over 130 000 eksemplarer de første tretti årene. Siste utgave kom i 1998, da under navnet Songbok for folkehøgskolen, som den hadde hatt siden 1982. På folkemunne ble den bare kalt «Alvestads sangbok», og over halvparten av sangene var på landsmål (som i 1929 fikk merkelappen nynorsk).
I hagen på hjemstedet hans på Hildrestranda i Haram kommune, er det satt opp en bauta som minne etter ham.[4]