Odd Solumsmoen
I denne artikkelen skal vi grundig utforske Odd Solumsmoen og alle fasettene rundt den. Enten vi snakker om dets innvirkning på samfunnet, dets implikasjoner på dagliglivet eller dets relevans i historien, er Odd Solumsmoen et fascinerende tema som fortjener vår fulle oppmerksomhet. Langs disse linjene vil vi fordype oss i dens betydning, dens utvikling over tid og de ulike perspektivene som eksisterer om Odd Solumsmoen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Odd Solumsmoen har påvirket ulike generasjoner og hvordan den fortsetter å være relevant i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en kunnskaps- og oppdagelsesreise om Odd Solumsmoen.
| Odd Solumsmoen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juni 1917[1] | ||
| Død | 30. apr. 1986[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (1981) Mads Wiel Nygaards legat (1972) | ||
Odd Solumsmoen (født 16. juni 1917 i Hamar, død 30. april 1986 i Hamar) var forfatter, litteraturkritiker, og i sitt sivile liv ligningsfunksjonær.
Han tok artium i 1939, arbeidet først som bankbud, og var fra 1946 ansatt ved Hamar ligningskontor, en stilling han hadde til han ble pensjonist. Ved siden av jobben var han fast litteraturkritiker i Arbeiderbladet fra 1950- til 1980-årene. Hans litteraturkritiske virksomhet omfatter også bøker om Cora Sandel (1957) og Kristofer Uppdal (1959), samt essaysamlingen Bokormens forsvarstale (1977).
Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Barn i søndagsskolen i 1943, og skrev siden én roman, to novellesamlinger, én diktsamling og et skuespill.
Solumsmoen ble statsstipendiat i 1982 for å arbeide med Emil Boysons forfatterskap. Han var i flere år medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd.