Ocean Traveler
I dagens verden er Ocean Traveler et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i økonomien eller sin innflytelse på kultur, har Ocean Traveler blitt et oppmerksomhetspunkt for både eksperter og allmennheten. Med sitt brede spekter av implikasjoner og sin evne til å skape debatt og refleksjon, har Ocean Traveler etablert seg som et avgjørende tema på dagens agenda. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Ocean Traveler, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens mulige fremtid. Videre skal vi undersøke hvilken rolle Ocean Traveler spiller i menneskers daglige liv og dens relevans i global sammenheng.
«Ocean Traveler» var en boreplattform bygget i USA og brukt i Mexicogulfen. i 1966 ble den overført av Esso til de første leteboringene på norsk sokkel i Nordsjøen, etter at nederlenderne hadde gjort Groningen-funnet i 1959. Plattformen gjorde 16. juli 1966 et begrenset funn i Nordsjøen, i en blokk som langt senere ble funnsted for Balderfeltet.
Ocean «Traveler» fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Disse erfaringene gjorde at søsterplattformer, særlig norskbygde «Ocean Viking», måtte forsterkes vesentlig i konstruksjonene.[1] 6. november 1966 ble Ocean Traveler pårent av et forsyningsskip. Det førte til at det ble slått hull i en av pongtongene, som igjen medførte at vann trengte inn i plattformen. Plattformen fikk stor slagside og var nær med å velte, men mannskapet fikk pumpet ballastvann inn i de andre pongtongene og stabilisert plattformen. Hendelsen blir regnet som det første alvorlige uhellet på norsk sokkel.[2]
Referanser
- ^ «Den første boringen på norsk sokkel starter». Norsk Oljemuseum. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 26. april 2017.
- ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin. (2018, 7. februar). Ocean Traveler. I Store norske leksikon. Hentet 8. februar 2018.