Obotrittere
I denne artikkelen skal vi utforske alt relatert til Obotrittere. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, gjennom dens anvendelser i forskjellige sammenhenger. Obotrittere har spilt en grunnleggende rolle i så forskjellige aspekter som samfunn, teknologi, kultur og historie. Gjennom årene har Obotrittere skapt debatt rundt dens innvirkning og innflytelse på livene våre, dens etiske implikasjoner og dens fremtidige utvikling. Derfor er det avgjørende å analysere i dybden alle aspekter knyttet til Obotrittere, med sikte på bedre å forstå dens relevans i samtidsverdenen og dens potensiale i fremtiden.
Obotrittere eller obodriter (tysk Abodritter, polsk Obodryci) var et vendisk og slavisk folkeslag som på 500-tallet slo seg ned i det nordøstlige Tyskland i det området som i dag heter Mecklenburg og Holstein. På grunn av deres forbindelser til andre slaviske grupper i nærheten blir obotritterne sett på som en undergruppe av polabianske slavere. Øst for dem bodde wilzerne. Historisk sett var obotritterne et folkeslag som gjennom mange år hadde en tett forbindelse med Danmark på godt og ondt.
Obotritterne var involvert i krigshandlinger med danske konger i årene 800-1200 som søkte overherredømmet i den baltiske regionen. Tyske misjonærer som Sankt Vicelinus hadde konvertert obotritterne til kristendommen.
Obotritterne både slåss med og tidvis skattet til de frankiske kongene og deres etterfølgere i øst. I tider krevde obotritterne skatt fra danskene og sakserne, og stundom drev de herjingstog i stor stil mot Danmark, Sverige og så langt nord som Norge. Til felles med andre slaviske grupper ble de ofte beskrevet av frankiske kilder som vendere, noe som også går igjen i nordiske kilder.
I 1170 aksepterte obotritterne å underkaste seg det tysk-romerske riket. Siden gjennomgikk området en tyskifisering, men så sent som på 1400-tallet snakket allikevel de fleste småbyene i obotritternes område fortsatt en slavisk dialekt inntil tysk ble det dominerende språket.
Den tyske poeten Johann Heinrich Voss (1751–1826) som ble født i Mecklenburg-Strelitz likte å identifisere seg som obotritt for å understreke sin slaviske opprinnelse. Deler av obotrittene migrerte sørover og bosatte seg på Den pannoniske slette, som er et landskap mellom elvene Donau og Sava, hvor området Bács-Bodrog i middelalderens ungarske kongedømme ble oppkalt etter dem.
Historie
- 808: Den danske kong Gudrød Sigfredsson Veidekonge angrep obotritterne og erobret byen Reric, som kan være det stedet som i dag heter Wismar eller Gammel Lybæk, nord for det nåværende Lübeck.
- 974: Obotritterne angrep Hamburg. På omtrent samme tid var deres konge Mistivoi en nær alliert med danskenes Harald Blåtann.
- 983: Obotritternes konge Mistivoi plyndret Hamburg sammen med danske Svein I Tjugeskjegg.
- 1000-tallet ble den svenske kongen Olof Skötkonung gift med Estrid av obotritterne.
- 1129: Den danske konge Knut Lavard ble konge over obotritterne.
- 1131: Knut Lavard ble myrdet.
- 1160 (ca.): Henrik Løve undertvang og kristnet obotritterne, og deretter ble de gradvis tyskifisert
Se også
Referanser
- ^ Michael Müller-Wille (2011). Kart etter «Zwischen Starigard/Oldenburg und Novgorod. Beiträge zur Archäologie west- und ostslawischer Gebiete im frühen Mittelalter». Studien zur Siedlungsgeschichte und Archäologie der Ostseegebiete. 10. Neumünster: Wachholtz. s. 46 ff. ISBN 978-3-529-01399-7.
Eksterne lenker
- Brudstykker af Danmarks historie (II) (dansk)
- Genealogi (tysk)