I dagens verden er Nytt demokrati et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra teknologiske fremskritt til aktuelle saker, har Nytt demokrati klart å overskride barrierer og generere lidenskapelige diskusjoner på forskjellige områder. Enten det er på et personlig, akademisk eller faglig nivå, har Nytt demokrati blitt et aktuelt tema som ikke etterlater noen likegyldige. Av denne grunn er det viktig å analysere i dybden hvilken innvirkning Nytt demokrati har på dagens samfunn og implikasjonene det har for fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Nytt demokrati og utforske dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Nytt demokrati | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Hellas | ||
Leder(e) | Kyriakos Mitsotakis | ||
Grunnlegger(e) | Konstantinos Karamanlis | ||
Grunnlagt | 4. oktober 1974 | ||
Forgjenger | Den nasjonalradikale union | ||
Etterfølger | New Greek Impetus | ||
Hovedkvarter | Moschato | ||
Ideologi | Liberalkonservatisme kristendemokrati proeuropeisk | ||
Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale Den internasjonale demokratiske union | ||
Nettsted | nd.gr (el) | ||
Hellas' parlament | 155 / 300
| ||
Flagg | |||
![]() | |||
Nytt demokrati[a] er et politisk parti i Hellas. Det er landets dominerende høyreparti. Nytt demokrati rommer både liberale og konservative elementer, og partiet har hele tiden vært tilhengere av Hellas’ medlemskap i EU.[1]
Partiet ble grunnlagt av Konstantinos Karamanlis etter militærdiktaturets fall i 1974. Under Karamanlis’ ledelse ble Hellas både assosiert medlem av Det europeiske økonomiske fellesskap (fellesmarkedet) og senere i 1981 medlem av Det europeiske fellesskap.
Nytt demokrati har historisk sett vært rivalen til det sosialdemokratiske partiet PASOK, som så har blitt fortrengt av det radikale SYRIZA.
Foran valget i juni 2012, da landet befant seg i en gjeldskrise, ønsket partiet å beholde Hellas i EU og eurosonen, og Antonis Samaras ble statsminister i en regjeringskoalisjon med Nytt demokrati, PASOK og Demokratiske venstre, etter at Nytt demokrati ble valgvinner.[2] Nytt demokrati måtte overlate regjeringsmakten til SYRIZA etter valget i januar 2015, men kom tilbake igjen etter valget i 2019, da partiet fikk flertall alene.
Nytt demokrati har tradisjonelt sin høyeste oppslutning på Peloponnes, i Sentral-Makedonia og i Vest-Makedonia, og står svakest på Kreta, på De egeiske øyer, i Attika og i Vest-Hellas.
Nytt demokrati er medlem av Den internasjonale demokratiske union og Den sentrumdemokratiske internasjonale, og partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Det europeiske folkeparti.