Nunatak
I Nunatak-verdenen er det et bredt spekter av temaer, diskusjoner og meninger som dreier seg om deres relevans og innvirkning på samfunnet. I lang tid har Nunatak vært gjenstand for interesse og debatt, og generert endeløs forskning, analyser og refleksjoner både i det akademiske feltet og i allmennheten. Dens innflytelse strekker seg til ulike felt, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi, som hver gir et unikt perspektiv på betydningen og betydningen av Nunatak i våre daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Nunatak og dens innvirkning på dagens samfunn, med sikte på å tilby en panoramautsikt over dens kompleksitet og dens innvirkning på livene våre.
En nunatak (fra grønlandsk: nunataq) er et fjell som stikker opp gjennom en isbre.[1] Nunataken er ikke dekket av is fordi snøen blåser av fjellet slik at det er snøfritt hver sommer. Rundt nunataken kan isen være flere hundre meter tykk. Jostedalsbreen har flere nunataker, hvor Lodalskåpa er den høyeste og mest kjente.
I Jotunheimen blir en nunatak ofte kalt breahest eller brehest, og har navn etter den isbreen som omgir toppen. Flere av de høyeste toppene i Norge er brehester, for eksempel Veobreahesten (2 185 moh.), Svellnosbreahesten (2 181 moh.), Nørdre Hellstugubreahesten (2 136 moh.), Søre Hellstugubreahesten (2 120 moh.) og Grotbreahesten (2 018 moh.).
Den såkalte overvintringsteorien hevder at nunataker som stakk opp av iskappen som dekket Norge, fungerte som refugier for enkelte fjellplanter. Det vil si de at fant et tilfluktssted på nunatakene fram til neste varmeperiode. Det er også mulig at enkelte små pattedyr, slik som lemen, kan ha overlevd istiden på nunatakene.