Norske hunderaser
I dagens verden er Norske hunderaser et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten det er på det politiske, sosiale, kulturelle eller teknologiske feltet, har Norske hunderaser vakt stor interesse og debatt blant spesialister og eksperter. Over tid har Norske hunderaser blitt et tema for konstant diskusjon, ettersom dets implikasjoner og effekter har en betydelig innvirkning på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene og perspektivene til Norske hunderaser, med sikte på å bedre forstå dens betydning og innflytelse i dagens samfunn.
| artikkelen inngår i «serien om tamhunden» 
|
 Norsk elghund grå |
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Det finnes flere norske hunderaser. Den såkalte varangerhunden (Canis familiaris varangensis) er den eldste kjente tamhunden i Norge. Den dateres 3,500 år tilbake i tid,. Varangerhunden var trolig en spisshundtype, som trolig var ganske vanlig på Nordkalotten.
Teorier om hunden i Norge
En teori er at varangerhunden er en etterkommer av den såkalte torvhunden, som er kjent fra en rekke steder, både i Europa og i deler av Asia og Afrika. I såfall må den har fulgt med noen av de tidligste menneskene som kom til Den skandinaviske halvøya. Mange mener også at varangerhunden var en slags stamfar for den opprinnelige lapphunden, en hund samene brukte i tidligere tider og som flere nå anser var forløperen til svensk lapphund, finsk lapphund og lapsk vallhund. I såfall må den også trolig betraktes som stamfar for de norske og flere av de andre nordiske spisshundrasene.
En annen teori er at hunden opprinnelig kom til Norge via folkevandringer over nordgrensen mot Russland og Finland, der også lignende hunder finnes. At varangerhunden er funnet så langt mot nord kan bidra til å støtte en slik teori, selv om de fleste heller mot at den opprinnelig må ha innvandret fra sør, eventuelt via Sverige.
Om norske hunderaser
Utvalget av norske hunderaser forteller oss at nordmenn i tidligere tider var mest opptatt av hunden som en brukshund, og da spesielt som støtte til jakt. Kun buhund er ikke primært en jakthund, men også den er en typisk brukshund – en gårdshund hvis oppgave besto av alt fra å vokte og gjete bufe og eiendom. Et lignende mønster kan man se i både Sverige og Finland, mens Danmark helt klart har et mer kontinentalt preg i sitt utvalg.
Norske spisshunder
- Norsk buhund har trolig eksistert i Norge som type siden før vikingtiden (år 800–1050).[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
- Norsk elghund grå er en gammel og populær jakthundrase, som trolig ble endelig utformet på 1800-tallet. Den er Norges nasjonalhund.[1]
- Norsk elghund sort er en norsk jakthundrase på storvilt skapt på 1800-tallet.[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
- Norsk lundehund er en gammel jakthundrase for sjøfugljakt, som trolig oppsto i kyststrøkene i Nord-Norge.[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
Norske drivende hunder
- Dunker er en drivende jakthund (støver) avlet fram i på første halvdel av 1800-tallet.[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
- Haldenstøver er en drivende jakthund avlet fram i Østfoldtraktene på første halvdel av 1800-tallet.[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
- Hygenhund er en drivende jakthund avlet fram i Ringerikstraktene på midten av 1800-tallet.[1] Rasen er utrydningstruet.[2]
Raser som ikke anerkjennes
- Greyster er en moderne hurtig trekkhund,[3] skapt av norske hundekjørere på 1980-tallet. Som regel en pointer, greyhound og vorstehhund miks.
Se også
Referanser
- ^ a b c d e f g Norwegian Kennel Club & Norwegian Genetic Resource Centre (2009). «Native dog breeds of Norway. Norwegian national heritage». Skog og landskap, Fagbøker og annet. Norsk institutt for skog og landskap. Besøkt 8. juni 2021.
- ^ a b c d e f Aud Darrud (2021) Disse norske hunderasene kan dø ut. NRK Norge, 8. juni 2021.
- ^ Kristin Tufte Haga (2019) Det går unna både på sykkel og ski med en greyster foran. Nordre Aker Budstikk, 31.10.2019. https://nab.no/sport/det-gar-unna-bade-pa-sykkel-og-ski-med-en-greyster-foran/19.19834