I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i dybden Norsk rett, en figur/emne/følelse/tema som har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Norsk rett er et fenomen/trend/aspekt som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn, og det er viktig å forstå dens innvirkning og relevans i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike aspekter og perspektiver ved Norsk rett, fra dets opprinnelse og utvikling til dets innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Ved hjelp av eksperter og vitnesbyrd vil vi forsøke å belyse dette fascinerende/fascinerende/kontroversielle temaet, med mål om å gi en mer komplett og berikende visjon av Norsk rett.
Norsk rett viser til de gjeldende rettsregler i Norge. Av høyest rang, dvs. «lex superior», i norsk rett er Norges Grunnlov av 17. mai 1814 samt konstitusjonell sedvanerett. Norsk rett følger den kontinentale rettstradisjon (civil law).
Den første lov som ble gjort gjeldende for hele landet, var Magnus Lagabøtes landslov, vedtatt av Magnus Lagabøte i 1274, og som var delvis gjeldende i over 400 år. Den eldste loven som fortsatt er delvis i kraft er Kong Christian Den Femtis Norske Lov vedtatt 15. april 1687[1].