I dagens artikkel skal vi utforske i detalj om Normandie-formatet, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Normandie-formatet er et tema som har skapt stor debatt på ulike områder og har vakt stor interesse i samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Normandie-formatet, fra opprinnelsen til dens virkning i dag. Vi vil utforske dens forskjellige dimensjoner, dens relevans i dag og implikasjonene den har for forskjellige sektorer. I tillegg vil vi undersøke meningene til eksperter om emnet, samt erfaringene til personer som har blitt direkte berørt av Normandie-formatet. Uten tvil er dette et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket i dybden. Bli med oss på denne fascinerende oppdagelsesreisen om Normandie-formatet!
Normandie-formatet var en kontaktgruppe på regjeringssjefs- og utenriksministernivå, som fra fra juni 2014 til 10. februar 2022 diskuterte løsninger på den verserende konflikten mellom Ukraina og Russland. Gruppen besto av representanter fra Russland, Tyskland, Frankrike og Ukraina. Det siste møtet fant sted to uker før Russlands angrep på Ukraina.[1]
Prosjektet fikk sitt navn av tysk presse, etter at det første møtet fant sted 6. juni 2014, 70 år etter D-dagen med de alliertes invasjon i Normandie. De som møttes første gang på Château de Bénouville, var Frankrikes president François Hollande, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko.[1]
Gjennom Normandie-formatet oppnådde partene den såkalte Minsk II-avtalen i 2015. USA var helt fraværen fra samarbeidet, og bortsett fra helt i starten, også Storbritannia. Dette er av Torbjørn Jagland påpekt som en mulig forklaring på at Russland anså seg fri til å angripe Ukraina i 2022.[2]