Norges Grunnlov § 105

I denne artikkelen vil vi ta for oss Norges Grunnlov § 105, et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker fra ulike områder og profiler. Norges Grunnlov § 105 er et mye omdiskutert tema som har gitt opphav til motstridende meninger, generert et bredt spekter av analyser, diskusjoner og refleksjoner. Siden starten har Norges Grunnlov § 105 vært gjenstand for studier, forskning og spekulasjoner, og vekket nysgjerrighet og bekymring hos de som søker å forstå, utdype og forstå implikasjonene og konsekvensene. Gjennom årene har Norges Grunnlov § 105 utviklet seg og har posisjonert seg som et relevant tema i ulike sammenhenger, som dekker sosiale, politiske, økonomiske, vitenskapelige og kulturelle aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver, tilnærminger og debatter knyttet til Norges Grunnlov § 105, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette spennende temaet.

Paragraf 105 i Norges Grunnlov er grunnlaget for retten til å utføre og til å få erstatning ved ekspropriasjon. Selv om paragrafen kun angår ekspropriasjon utført av staten, blir den også brukt for grunnlag ved ekspropriasjon til fordel for private.

Paragrafens nåværende tekst

Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen. [1]

Bruken av ordet «bør» må i denne paragrafen leses med tanke på betydningen av ordet ved grunnlovens tilblivelse, og skal således leses som «skal».

Referanser

  1. ^ lovdata.no. Grunnloven §105.

Se også