Nordenfjeldske Dragonregiment

I den følgende artikkelen vil vi utforske virkningen av Nordenfjeldske Dragonregiment på ulike aspekter av samfunnet. Nordenfjeldske Dragonregiment har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og dets innflytelse strekker seg til områder som politikk, kultur, økonomi og hverdagsliv. Når vi undersøker rollen til Nordenfjeldske Dragonregiment i disse områdene, vil vi fordype oss i de mange dimensjonene som utgjør dens betydning og relevans i dag. Gjennom detaljerte analyser håper vi å belyse effektene Nordenfjeldske Dragonregiment har på livene våre og hvordan det har formet verden vi lever i.

Nordenfjeldske Dragonregiment
Basisdata
LandNorge
Operativt oppdrag
Uniform fra 1700-tallet.
Ill.: Carl Bertram, 1763

Nordenfjeldske Dragonregiment (forkortet NDR) var en avdeling i det norske kavaleriet opprettet 12. mars 1701 og nedlagt i 1995.[1][2][3] Opprettelsen var som følge av «kgl Approbasjon af 12st Marts 1701». Nedleggelsen var som følge av omstillinger i Forsvaret.[4]

Regimentet har hatt en rekke ulike navn gjennom tidene:[1]

  • 1701: Dragoner Nordenfjelds, deretter Nordenfjeldske Dragonkorps og Trondhjemske Dragonkorps
  • 1711: Trondhjems Dragonregiment
  • 1715: Nordenfjeldske Dragonregiment
  • 1783: Trondhjemske Dragonregiment
  • 1811: Trondhjems Dragonkorps
  • 1818: Trondhjemske Ridende Jegercorps
  • 1889: Trondhjemske Kavalerikorps
  • 1911: Nordenfjeldske Dragonregiment
  • 1930: Trøndelag Dragonregiment
  • 1987: Nordenfjeldske Dragonregiment

Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment: Akershusiske ridende jegerkorps med kompanier i Østfold og Nes/EIdsvoll; Søndenfjeldske Dragonregiment med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; og Trondhjems Dragonkorps med kompanier i Skogn, Stjørdal, Verdal og Strinda.[1][5]

Fra 1768 til 1810 bestod dragonregimentet av Sparbuske, Bynesske, Strindske, Værdalske, Skognske, Inderøske, Melhuske og Stjørdalske kompani.

Regimentet møtte Armfeldts soldater i 1718, og under Napoleonskrigene gjorde regimentets dragoner innfall inn i Jämtland i 1808. Under Verdalsraset i 1893 deltok soldater fra regimentet aktivt i redningsarbeidet. I 1905 var regimentet på plass ved grensen mot Sverige i tilfelle svenskene skulle motsette seg unionsoppløsningen. I april 1940 kom regimentet i kamp med tyske styrker på Innherred.[4]

Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 valgte dragonkorpset, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den grunnlovgivende forsamling: premierløytnant Frederik Heidmann og kvartermester Petter Johnsen Ertzgaard.[6]

Dragonregimentet hadde fra 1701 sitt standkvarter på Steinkjersannan, men fra 1884 ble virksomheten overført til Rinnleiret. En stor utbygning av staller, verksteder og brakker fulgte.[4]

Regimentet leverte avdelinger til Brigade 12. Fra 1980 til 1990 stilte de en stridsvogneskadron, deretter en panserbataljon og en oppklaringseskadron fram til nedleggelsen i 1995.

Sjefer for regimentet

Referanser

  1. ^ a b c Jensen, Åke F. (1995). Kavaleriet i Norge 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år. : Kavaleriinspektøren/Søndenfjeldske dragonregiment. s. 357ff: Kavaleriet i Hærordningen av 1811 ; s809: Regimentsnavn 1663-1987. ISBN 8290545436. 
  2. ^ W. L'Orange. Av Nordenfjeldske dragonregiments historie. Kristiania, 1922. 56 sider
  3. ^ Gulowsen, Jacob (1992). Fra Dragontiden: Meddelelser om Det Norske Kavaleri indtil Begyndelsen af det 19de Aarhundrede : udgivet i Andledning af Oplandske Kavalerikorpses 150 Aars Jubilæum. : Det nordenfjeldske dragonregiment. ISBN 8299271118.  Faksimileutave. Først utgitt: Hamar, 1900
  4. ^ a b c «Hovedutvalget for kultur i Nord-Trøndelag fylkeskommune sak nr. 49/2002». Arkivert fra originalen 15. september 2007. Besøkt 19. mai 2006. 
  5. ^ Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1945). Den norske hær og 1814. Oslo: Forsvarsdepartementet. s. 144. 
  6. ^ Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1814) Finants-Committeen (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. 
  7. ^ Nygaard, Arnfinn: Om Holmlias historie, Søndre Nordstrand bydelsforvaltning, Oslo 1990, p 34
  8. ^ a b c Hedmarkslekt (lest 19. mai 2006 11:30)
  9. ^ Diskusjon på DiS Trøndelag Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (lest 19. mai 2006 11:30)

Eksterne lenker

Autoritetsdata