Denne artikkelen vil ta for seg temaet Nikolaikirken (Leipzig), som har vært gjenstand for interesse og studier på ulike områder gjennom historien. Fra sin opprinnelse til i dag har Nikolaikirken (Leipzig) vært gjenstand for debatt, forskning og kontrovers, noe som gjør det til et grunnleggende referansepunkt for å forstå ulike aspekter ved menneskelivet. Gjennom en detaljert og streng analyse vil implikasjonene og betydningene av Nikolaikirken (Leipzig), samt dens relevans i den nåværende konteksten, bli utforsket. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger analyseres som vil belyse dette brede og mangfoldige temaet. Dermed vil vi søke å tilby en komplett og berikende visjon som bidrar til kunnskap og forståelse av Nikolaikirken (Leipzig) i alle dens dimensjoner.
Nikolaikirken (Leipzig) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Leipzig[1] | ||
Bispedømme | Evangelisch-Lutherische Landeskirche Sachsens | ||
Byggeår | 1513 | ||
Arkitektur | |||
Periode | gotisk arkitektur | ||
Arkitekt | Johann Carl Friedrich Dauthe | ||
Byggemateriale | byggesten | ||
Beliggenhet | |||
![]() Nikolaikirken 51°20′25″N 12°22′43″Ø |
Nikolaikirken (tysk Nikolaikirche) er en kirke i Leipzig. Kirken er fra nyere tid kjent som stedet hvor mandagsdemonstrasjonene begynte i 1989.
Nikolaikirken (St. Nikolai) ble grunnlagt i 1165. Etter reformasjonen var Nikolaikirken sete for den første superintendent (biskop) i Sachsen.
I 1983 begynte i kirken de såkalte «mandagsbønnene» (Montagsgebete, Friedensgebete). Bønnene ble innført av den lutherske pastoren Christian Führer som tilhørte fredsbevegelsen i DDR. I 1989 begynte de med mandagsdemonstrasjoner å be for alle som ønsket seg forandring i DDR. Den 9. oktober 1989 fant den største demonstrasjonen sted med mer en 70 000 fredelige demonstranter som ropte Wir sind das Volk («Vi er folket»).