I denne artikkelen vil temaet Nikol Pasjinjan bli behandlet fra ulike perspektiver med sikte på å fordype seg i dets betydning, betydning og ettervirkninger i dagens samfunn. Ulike forskning og ekspertuttalelser vil bli utforsket for å fullt ut forstå virkningen Nikol Pasjinjan har på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil spesifikke tilfeller og illustrerende eksempler bli analysert som vil bidra til å kontekstualisere relevansen til Nikol Pasjinjan i den aktuelle konteksten. Gjennom artikkelen vil vi søke å tilby en omfattende og fullstendig visjon av Nikol Pasjinjan, for å gi leseren en klar og dyp forståelse av dette temaet som er så relevant i dag.
Nikol Pasjinjan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. juni 1975[1][2]![]() Ijevan (Sovjetunionen) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, skribent, aktivist ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i Jerevan (1991–1995) | ||
Ektefelle | Anna Hakobjan | ||
Parti | Armenias nasjonalkongress (2008–2012) Impitsjment dasjink Kaghakatsiakan pajmanagir «Elk» dasjink «Im kajle» dasjink (2018–) | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (1975–1991) Armenia (1991–) | ||
Utmerkelser | Piusordenen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Nikol Vovaji Pasjinjan (født 1. juni 1975) er en armensk politiker som er statsminister i Armenia etter å ha vunnet valget 8. mai 2018.
Han var i 1990-årene en profilert journalist og redaktør. Han grunnla sin egen avis i 1998, men den utkom bare i ett år. Han satt senere fengslet i ett år på grunn av ærekrenkelser mot den nasjonale sikkerhetsminister Serzj Sargsian. Fra 1999 til 2012 var han redaktør i avisa Haykakan Zhamanak hvor han støttet Armenias første president Levon Ter-Petrosian (regjerte 1991–1998) som stilte til valg igjen i 2008, men tapte. Han var kritisk til Robert Kotsjarjan som etterfulgte Ter-Petrosyan som president, og han tok også avstand fra Kotsjarjans foretrukne kandidat og etterfølger Serzj Sargsian som vant valget i 2008. (Kotsjarian hadde sittet to perioder og kunne ikke stille til valg på nytt i 2008.) Pasjinjan ledet selv et lite opposisjonsparti i 2008 og fikk beskjedne 1,3 % av stemmene.
Pasjinjan deltok aktivt i protestdemonstrasjonene etter valget i 2008 der ti mennesker mistet livet. Han gikk en periode i dekning, men dukket opp igjen i 2009. Han ble dømt til syv års fengsel, men ble sluppet fri i mai 2011 som del av et generelt amnesti. I 2012 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen som representant for Ter-Petrosians brede koalisjon. Han brøt senere med Ter-Petrosian på politisk grunnlag og dannet sitt eget parti. I allianse med to andre opposisjonspartier fikk de 8 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2017.
I 2018 ledet Pasjinjan den såkalte «fløyelsrevolusjonen» i Armenia som tvang statsminister Serzj Sargsian til å gå av. Det ble avholdt nytt valg i mai 2018 hvor Pasjinjan fikk flertall og ble statsminister.[3] Under Pasjinjans ledelse har Armenia tatt viktige skritt i retning demokrati, pressefrihet og mot korrupsjon.[4] Armenias økonomi har også blitt en av de raskest voksende økonomier blant de tidligere sovjetstater.[5]
I november 2020, etter fredsavtalen med Aserbajdsjan om enklaven Nagorno-Karabakh, avverget sikkerhetstjenesten i Armenia et kuppforsøk mot Pasjinian og flere medlemmer av opposisjonen ble arrestert.[6]