Nicola Canali
I denne artikkelen vil temaet Nicola Canali bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv. Påvirkningen som Nicola Canali har på dagens samfunn vil bli analysert, samt dens historiske relevans og innflytelse på ulike områder. Videre vil ulike synspunkter bli diskutert og argumenter for og mot Nicola Canali vil bli presentert, for å gi et balansert og fullstendig syn på dette temaet. Videre vil de fremtidige implikasjonene av Nicola Canali og mulige strategier for å håndtere det effektivt bli utforsket. Denne artikkelen søker å gi leserne en dyp og rik forståelse av Nicola Canali, slik at de kan danne sine egne meninger og delta i en informert debatt om dette emnet.
| Nicola Canali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1874[1][2] Rieti | ||
| Død | 3. aug. 1961[1][2] (87 år) Vatikanstaten Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1900–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1961) Kongedømmet Italia (1874–1946) | ||
| Gravlagt | Sant'Onofrio al Gianicolo | ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Nicola Canali (født 6. juni 1874 i Rieti i Italia, død 3. august 1961 i Vatikanet) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie, og var Storpønitentiar 1941–1961.
Han ble kreert til kardinal i 1935 av pave Pius XI, med San Nicola in Carcere som titteldiakonia, og var den siste kardinal som ikke var biskop før pave Johannes XXIII sendte ut sin Motu Proprio «Cum gravissima» i 1962 som forordnet at alle kardinaler måtte være bispeviet.
Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, og på konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.