I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Niccolò Acciaiuoli og analysere dets ulike aspekter fra et kritisk og objektivt perspektiv. Niccolò Acciaiuoli er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet, og det er viktig å undersøke det grundig for å forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike synspunkter og meninger om Niccolò Acciaiuoli, og tilby et helhetlig og balansert syn som lar leseren danne seg sin egen mening om saken. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i alle nyansene til Niccolò Acciaiuoli for å gi en fullstendig oversikt over dette emnet som er så relevant i dag.
Niccolò Acciaiuoli | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. juli 1630[1]![]() Firenze | ||
Død | 25. feb. 1719![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1693–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Niccolò Acciaiuoli (født 6. juli 1630 i Firenze, død 25. februar 1719 i Roma) var en italiensk kuriekardinal og katolsk biskop.
Han kom fra den florentinske adelige Acciaiouli-familien og ble født som det tredje av ti barn av Ottaviano Acciaiuoli og Maria Acciaioli. Andre kardinaler i familien var nevøen Filippo Acciaiuoli (1700–1766) og Angelo Acciaiuoli (1340–1408).
I Roma tok han doktorgrad i juss og i 1657 ble han utnevnt til uditor camerae i Det apostoliske kammer.
I konsistoriet den 29. november 1669 ble han elevert av pave Klemens IX til kardinal, men ble først tildelt diakonatstittelkirken Santi Cosma e Damiano av pave Klemens X den 19. mai året etter. Han ble deretter pavelig legat i Ferrara i flere år. I 1689 ble han kardinal protodiakon, og 19. oktober valgte han diakoniet Santa Maria in Via Lata. Den 28. november ble han opphøyet til kardinalprest i San Callisto. I 1690 ble han utnevnt til abbed i klosteret Sant'Angelo in Frigido i Mesoraca.
Den 28. september 1693 ble han opphøyet til kardinalbiskop av Frascati og mottok bispeordinasjon den 8. november 1693 av kardinal Francesco Nerli den yngre, assistert av den latinske patriark av Antiokiam Michelangelo Mattei, og av Lorenzo Corsini, den senere pave Klemens XII. Den 5. desember 1700 ble han kardinalsubdekan og kardinalbiskop av Porto e Santa Rufina, og den 18. mars 1715 dekan ved Det hellige kollegium, kardinalbiskop av Ostia e Velletri og guvernør i Velletri. I 1717 ble han sekretær for Suprema Congregatio Romanae et universalis Inquisitionis (inkvisisjonen).
Han døde den 25. februar 1719 og ble gravlagt i Certosa di Firenze. Kirken ble bygget på oppdrag fra en slektning med samme navn på 1300-tallet. Kardinal Angelo Acciaioli hvilte allerede her.
Hans episkopalgenealogi var: