Ngahuia Te Awekotuku

I dagens verden har Ngahuia Te Awekotuku blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Siden fremveksten har Ngahuia Te Awekotuku generert en rekke diskusjoner og kontroverser, som markerer et vendepunkt i _var2-feltet. Ettersom verden går videre og står overfor nye utfordringer, forblir Ngahuia Te Awekotuku et sentralt tema som fortsetter å fange oppmerksomheten til både eksperter, myndigheter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Ngahuia Te Awekotuku, dens innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden.

Ngahuia Te Awekotuku
Født1949Rediger på Wikidata
Rotorua Hospital[1]
BeskjeftigelseAkademiker, skribent, universitetslærer, forsker, LHBT-aktivist, kurator Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradPh.d. (1981) (avhandling bedømt av: University of Waikato)[2]
Utdannet vedUniversity of Auckland
University of Waikato[3]
Rotorua Girls' High School[1]
Western Heights High School[1]
University of Hawaii[1]
Partner(e)Linda Waimarie Nikora[1]
NasjonalitetNew Zealand
Medlem avNgā Tamatoa
UtmerkelserFellow of Auckland War Memorial Museum (2017)[4]
New Zealands fortjenstorden (2009) (del av: 2010 New Year Honours, deles ut av: Elizabeth II)[5]
Companion of the Royal Society of New Zealand (2023)[6]
Ngahuia Te Awekotuku på Commons

Ngahuia Te Awekotuku (født 1949) er en newzealandsk akademiker som spesialiserer seg i maorisk kultur og en aktivist for lesbiske.[7] Hun ble i 1972 nektet besøksvisum til USA på grunnlag av sin legning, noe som ble omdiskutert på New Zealand.

Biografi

Te Awekotuku har opphav fra Te Arawa-, Tūhoe- og Waikato-iwi-ene (stammer).[8][9]

Som student var hun medlem av Ngā Tamatoa, en maoriaktivistgruppe, ved University of Auckland.[10] Hennes masteroppgave (M.A.) handlet om Janet Frame[10] og hennes oppgave for filosofisk doktorgrad handlet om turismes innvirkning på Te Arawa-folket.[10][11]

Te Awekotuku har arbeidet på tvers av opphavs-, kultur- og akademisektorene som en kurator, foreleser, forsker og aktivist. Hennes forskningsområder inkluderer problemer rundt sosialt kjønn, muséer, kroppsmodifisering, kraft og kraftløshet, åndfullhet og ritualer.[12] Hun har vært kurator for etnologi ved muséet i Waikato; kunsthistorieforeleser ved universitetet i Auckland og maoriprofessor ved Victoria University of Wellington.[10] Hun var også forsknings- og utviklingsprofessor ved universitetet i Waikato.[8] Hun og Marilyn Waring bidro med verket «Foreigners in our own land» (engelsk, «utlendinger i vårt eget land») til Sisterhood Is Global: The International Women's Movement Anthology, en antologi utgitt i 1984 med Robin Morgan som redaktør.[13] Hun er pensjonert, men fortsetter å skrive og gi råd til studenter, blant andre Mere Whaanga.[14]

Nektet besøkstillatelse

Te Awekotuku ble i 1972 nektet besøksvisum til USA på grunnlag av at hun var homofil. Mediaoppmerksomhet rundt hendelsen var en katalysator for organisering av grupper for homofiles rettigheter på New Zealand.[15] Dette kan ha vært relatert til et TV-intervju med henne i 1971, hvor hun beskrev seg selv som en «sapfisk kvinne», som refererer til kvinner som tiltrekkes av, eller er i forhold med, andre kvinner.[16]

Tā moko-forskning

Te Awekotuku har forsket på og skrevet om tradisjonelle og kontemporære tā moko-praksiser (maoriske tatoveringer) på New Zealand. I 2007 (og på nytt i 2011) ga hun og Linda Waimarie Nikora ut boka Mau Moko: the world of Maori tattoo, et resultat av et fem år langt forskningsprosjekt ved Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato, med midler fra et Marsden Fund-stipend.[17][18]

For å markere maorienes monarks, Te Atairangikaahu, dødsfall i 2006, tok Te Awekotuku en moko kauae (ansiktstatovering).[19][20]

Forskning på maorienes dødsmåte

I 2009 mottok Te Awekotuku og Linda Waimarie Nikora et stipend på 950 000 newzealandske dollar fra Marsden Fund som hovedforskere i Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato til forskningsprosjektet «Apakura: the Maori way of death». De mottok også 250 000 newzealandske dollar fra Nga Pae o te Maramatanga National Institute of Research Excellence til å etterforske tidligere og nåværende tangihanga-praksiser (maorisk bisettelse).[21]

Anerkjennelse

I New Zealands New Year Honours i 2010 ble Te Awekotuku utnevnt til New Zealands fortjenstorden for sitt arbeid med maorikultur.[22] I 2017 mottok hun en Auckland Museum Medal.[23] Samme år ble hun valgt some en av Royal Society Te Apārangis «150 women in 150 words» (engelsk, «150 kvinner på 150 ord»), som feirer kvinners bidrag til kunnskap på New Zealand.[24]

Referanser

  1. ^ a b c d e www.nzherald.co.nz
  2. ^ hdl.handle.net
  3. ^ The sociocultural impact of tourism on the Te Arawa people of Rotorua, New Zealand
  4. ^ www.aucklandmuseum.com
  5. ^ Department of the Prime Minister and Cabinet, www.dpmc.govt.nz, utgitt 31. desember 2009
  6. ^ www.royalsociety.org.nz
  7. ^ Taonga, New Zealand Ministry for Culture and Heritage Te Manatu. «5. – Lesbian lives – Te Ara Encyclopedia of New Zealand». Teara.govt.nz. Arkivert fra originalen 14. februar 2017. Besøkt 25. februar 2017. 
  8. ^ a b «Ngahuia Te Awekotuku - Māori & Pacific Development : University of Waikato». Arkivert fra originalen 7. juni 2014. Besøkt 29. mai 2019. 
  9. ^ King, Michael (2003). Penguin History of New Zealand. Penguin. s. 460. ISBN 0143018671. 
  10. ^ a b c d Samdog Design Ltd. «New Zealand Book Council». Arkivert fra originalen 26. november 2012. Besøkt 29. mai 2019. 
  11. ^ Ngahuia, Te Awekotuku (1. januar 1981). The sociocultural impact of tourism on the Te Arawa people of Rotorua, New Zealand (thesis). University of Waikato. 
  12. ^ «Professor Ngahuia Te Awekotuku». Nga Pae O Te Maramatanga. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  13. ^ «Table of Contents: Sisterhood is global». Catalog.vsc.edu. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 15. oktober 2015. 
  14. ^ Whaanga, Mere Joslyn (2012). Rata, the Effect of Māori Land Law on Ahikāroa (thesis). The University of Waikato: Te Whare Wananga o Waikato. 
  15. ^ «Birth of the gay movement - Homosexual law reform | NZHistory, New Zealand history online». Nzhistory.net.nz. Arkivert fra originalen 15. oktober 2016. Besøkt 25. februar 2017. 
  16. ^ «A Chronology of Homosexuality in New Zealand - Part 1 - Queer History New Zealand». Arkivert fra originalen 27. juli 2013. Besøkt 6. juni 2014. 
  17. ^ «Mau Moko - The World of Māori tattoo». Waikato University. 5. desember 2007. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  18. ^ Tahana, Yvonne (24. juli 2014). «Mau Moko - The World of Māori tattoo». NZ Herald. 
  19. ^ Te Awekotuku, Ngahuia (21. september 2012). «The rise of the Maori tribal tattoo». BBC.com. Arkivert fra originalen 31. januar 2016. Besøkt 25. desember 2015. 
  20. ^ Higgins, Rawinia. «Tā moko – Māori tattooing - Contemporary moko». Te Ara - Encyclopedia of New Zealand. Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  21. ^ «Prestigious grant for Waikato Uni research into the Maori way of death». Waikato University. 8. oktober 2009. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  22. ^ «New Year honours list 2010». Department of the Prime Minister and Cabinet. 31. desember 2009. Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 5. januar 2018. 
  23. ^ «Museum Medals». aucklandmuseum.com. Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 17. april 2019. 
  24. ^ «Ngahuia te Awekotuku». Royal Society Te Apārangi. Arkivert fra originalen 11. mai 2021. Besøkt 11. mai 2021. 

Eksterne lenker