I dagens verden har Ngahuia Te Awekotuku blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Siden fremveksten har Ngahuia Te Awekotuku generert en rekke diskusjoner og kontroverser, som markerer et vendepunkt i _var2-feltet. Ettersom verden går videre og står overfor nye utfordringer, forblir Ngahuia Te Awekotuku et sentralt tema som fortsetter å fange oppmerksomheten til både eksperter, myndigheter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Ngahuia Te Awekotuku, dens innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden.
Ngahuia Te Awekotuku | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1949![]() Rotorua Hospital[1] | ||
Beskjeftigelse | Akademiker, skribent, universitetslærer, forsker, LHBT-aktivist, kurator ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Ph.d. (1981) (avhandling bedømt av: University of Waikato)[2] | ||
Utdannet ved | University of Auckland University of Waikato[3] Rotorua Girls' High School[1] Western Heights High School[1] University of Hawaii[1] | ||
Partner(e) | Linda Waimarie Nikora[1] | ||
Nasjonalitet | New Zealand | ||
Medlem av | Ngā Tamatoa | ||
Utmerkelser | Fellow of Auckland War Memorial Museum (2017)[4] New Zealands fortjenstorden (2009) (del av: 2010 New Year Honours, deles ut av: Elizabeth II)[5] Companion of the Royal Society of New Zealand (2023)[6] | ||
Ngahuia Te Awekotuku (født 1949) er en newzealandsk akademiker som spesialiserer seg i maorisk kultur og en aktivist for lesbiske.[7] Hun ble i 1972 nektet besøksvisum til USA på grunnlag av sin legning, noe som ble omdiskutert på New Zealand.
Te Awekotuku har opphav fra Te Arawa-, Tūhoe- og Waikato-iwi-ene (stammer).[8][9]
Som student var hun medlem av Ngā Tamatoa, en maoriaktivistgruppe, ved University of Auckland.[10] Hennes masteroppgave (M.A.) handlet om Janet Frame[10] og hennes oppgave for filosofisk doktorgrad handlet om turismes innvirkning på Te Arawa-folket.[10][11]
Te Awekotuku har arbeidet på tvers av opphavs-, kultur- og akademisektorene som en kurator, foreleser, forsker og aktivist. Hennes forskningsområder inkluderer problemer rundt sosialt kjønn, muséer, kroppsmodifisering, kraft og kraftløshet, åndfullhet og ritualer.[12] Hun har vært kurator for etnologi ved muséet i Waikato; kunsthistorieforeleser ved universitetet i Auckland og maoriprofessor ved Victoria University of Wellington.[10] Hun var også forsknings- og utviklingsprofessor ved universitetet i Waikato.[8] Hun og Marilyn Waring bidro med verket «Foreigners in our own land» (engelsk, «utlendinger i vårt eget land») til Sisterhood Is Global: The International Women's Movement Anthology, en antologi utgitt i 1984 med Robin Morgan som redaktør.[13] Hun er pensjonert, men fortsetter å skrive og gi råd til studenter, blant andre Mere Whaanga.[14]
Te Awekotuku ble i 1972 nektet besøksvisum til USA på grunnlag av at hun var homofil. Mediaoppmerksomhet rundt hendelsen var en katalysator for organisering av grupper for homofiles rettigheter på New Zealand.[15] Dette kan ha vært relatert til et TV-intervju med henne i 1971, hvor hun beskrev seg selv som en «sapfisk kvinne», som refererer til kvinner som tiltrekkes av, eller er i forhold med, andre kvinner.[16]
Te Awekotuku har forsket på og skrevet om tradisjonelle og kontemporære tā moko-praksiser (maoriske tatoveringer) på New Zealand. I 2007 (og på nytt i 2011) ga hun og Linda Waimarie Nikora ut boka Mau Moko: the world of Maori tattoo, et resultat av et fem år langt forskningsprosjekt ved Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato, med midler fra et Marsden Fund-stipend.[17][18]
For å markere maorienes monarks, Te Atairangikaahu, dødsfall i 2006, tok Te Awekotuku en moko kauae (ansiktstatovering).[19][20]
I 2009 mottok Te Awekotuku og Linda Waimarie Nikora et stipend på 950 000 newzealandske dollar fra Marsden Fund som hovedforskere i Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato til forskningsprosjektet «Apakura: the Maori way of death». De mottok også 250 000 newzealandske dollar fra Nga Pae o te Maramatanga National Institute of Research Excellence til å etterforske tidligere og nåværende tangihanga-praksiser (maorisk bisettelse).[21]
I New Zealands New Year Honours i 2010 ble Te Awekotuku utnevnt til New Zealands fortjenstorden for sitt arbeid med maorikultur.[22] I 2017 mottok hun en Auckland Museum Medal.[23] Samme år ble hun valgt some en av Royal Society Te Apārangis «150 women in 150 words» (engelsk, «150 kvinner på 150 ord»), som feirer kvinners bidrag til kunnskap på New Zealand.[24]