Nero Julius Cæsar Germanicus

I dagens verden har Nero Julius Cæsar Germanicus blitt et tema for utbredt interesse og debatt. Siden fremveksten har Nero Julius Cæsar Germanicus fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert forskjellige meninger og posisjoner. Dens innvirkning har blitt følt i flere aspekter av samfunnet, fra den politiske til den kulturelle sfæren, og dens relevans fortsetter å utvikle seg. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Nero Julius Cæsar Germanicus, dens historie, dens innflytelse og dens projeksjon i fremtiden, med sikte på å forstå dette fenomenet og dets innvirkning i dag.

Nero Julius Cæsar Germanicus
Født6[1]Rediger på Wikidata
Roma
Død30[1]Rediger på Wikidata
Ponza
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleJulia Livia[1]
FarGermanicus[1]
MorAgrippina den eldre
Søsken
8 oppføringer
Caligula
Agrippina den yngre
Julia Livilla
Julia Drusilla
Drusus Julius Caesar
Gaius Julius Caesar Germanicus Major
Tiberius Julius Caesar Germanicus
Ignotus Julius Caesar Germanicus
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum

Nero Julius Cæsar Germanicus (født ca. 6 e.Kr., død 30 e.Kr.) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet.

Nero var sønn av Germanicus og Agrippina den eldre. Hans besteforeldre på farssiden var Nero Claudius Drusus og Antonia den yngre, datter av Marcus Antonius og Octavia den yngre. Hans besteforeldre på morssiden var Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre, datter av keiser Augustus.

Neros søsken omfattet fire brødre (Tiberius og Gaius Julius, som døde ung; Drusus Cæsar; og den framtidige keiser Caligula) og tre søstre (Agrippina den yngre, Julia Drusilla, og Julia Livilla). I 20 e.Kr. giftet han seg med Julia, datter av Livilla og Drusus Cæsar, Tiberius eneste sønn med Vipsania Agrippina.[2] Tidligere hadde han vært trolovet til datteren av Creticus Silanus, guvernøren av Syria.[3]

Hans far Germanicus var utpekt som arving til sin adoptivfar, keiser Tiberius, men Germanicus døde før keiseren i 19 e.Kr. Han ble erstattet som arving av Drusus, sin svigerfar, men også han døde før keiseren den 14. september 23.

Nero var den eldste adopterte sønnesønn av Tiberius, og ble sett på son keiserens mest opplagte etterfølger. Imidlertid trakk Tiberius seg tilbake, og i hans fravær ble han anklaget for forræderi sammen med sin mor i 29 e.Kr. Han ble forvist til øya Ponza hvor han en tid før oktober 31 e.Kr. enten ble tvunget til å begå selvmord eller sultet til døde.

Referanser

  1. ^ a b c d Nero
  2. ^ Tacitus: The Annals 3.29
  3. ^ Tacitus: The Annals 2.43

Litteratur

  • Cardano, Girolamo (2012): Nero: An Exemplary Life, Inkstone
  • Rose, Charles Brian (1997): Dynastic Commemoration and Imperial Portraiture in the Julio-Claudian Period, Cambridge, 17, s. 66–67.