Negasjon
Negasjon er et tema som har fanget samfunnets oppmerksomhet de siste årene. Med sin relevans på det akademiske, sosiale, politiske og teknologiske området har Negasjon blitt et punkt for konstant debatt og en uuttømmelig kilde til informasjon og kontrovers. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Negasjon vist seg å være et mangefasettert emne som omfatter et bredt spekter av hensyn og aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante tilnærmingene knyttet til Negasjon, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og undersøke dens relevans i dagens samfunn.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Negasjon (av latin negatio) betyr nektelse og er en viktig sannhetsfunksjon i setningslogikken. Hvis et utsagn er sant, er dets negasjon falsk, og motsatt. Den symbolske skrivemåten for negasjonen av et utsagn A er
og uttales som «ikke-A» eller «negasjon av A». I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også tilde («~») eller utropstegn («!») istedenfor «¬». Også overstreking brukes av og til (f.eks. «»).
Negasjon er ikke det som man i hverdagsspråket betegner som motsetning. Negasjonen av «denne ravnen er svart» er f.eks. ikke «denne ravnen er hvit», men «denne ravnen er ikke svart». Det første utsagnet er nemlig også feil hvis ravnen f.eks. er grønn. Likeledes er negasjonen av «alle ravner er svarte» ikke «ingen ravner er svarte», men «det fins minst én ravn som ikke er svart».