Nedstrand prestegjeld

I våre dager er Nedstrand prestegjeld et tema med stor relevans i dagens samfunn. Nedstrand prestegjelds innvirkning har spredt seg til alle aspekter av livet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Nedstrand prestegjeld og dens innflytelse på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, vil vi analysere hvordan Nedstrand prestegjeld har formet verden vi lever i. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene på Nedstrand prestegjeld og hvordan det har utviklet seg over tid. Uten tvil fortsetter Nedstrand prestegjeld å være et tema for debatt og interesse i dag, og det er avgjørende å forstå dets implikasjoner i livene våre.

Nedstrand kirke

Nedstrand prestegjeld, inntil 1881 benevnt Hinderaa prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Ryfylke prosti. Det omfattet sogn i Tysvær kommune i Rogaland fylke, og hovedkirken var Nedstrand kirke.

Nedstrands hovedsogn er nå en del av Tysvær kirkelige fellesråd, og underlagt Haugaland prosti i Stavanger bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Hindarár sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nedstrand prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden, og besto fra denne tiden av hovedsognet Hinderaa med Sjærnerø annekssogn og Skjoldastraumen kapelldistrikt.[3] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Neerstrands Præstegjeld under Ryefølckes Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[4]

Hinderaa prestegjeld dannet grunnlaget for Nædstrand formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.

Ved kgl.res. av 10. august 1881 ble det en navneendring på soknekallet fra Hinderaa til Nedstrand.[3]

Prestegjeldet inngikk i det nye Stavanger bispedømme fra 1. januar 1925.[5]

I 1988 besluttet Kirkedepartementet en omfattende revisjon av kirkesogn og prestegjeld i Ryfylke prosti, med det formål å få samsvar mellom prestegjeld og kommuner.[6] Ved kgl.res. av 22. januar 1988 ble Nedstrand sognekall nedlagt og delt, ved at Nedstrand sogn ble overført til Tysvær prestegjeld og og Sjernarøy lagt til Finnøy prestegjeld.[7]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1915). Norske Gaardnavne. Fabritius. s. 292. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 70. 
  3. ^ a b Prestegjeld og sogn i Rogaland, arkivverket.no
  4. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  5. ^ Stavanger 1125-1425-1925. Dreyer. 1925. s. 84. 
  6. ^ «Dagbladet Rogaland 1987.08.22». Norge;Rogaland;;Stavanger;;;;. 22. august 1987. s. 6. 
  7. ^ Regulering av Tysvær, Nedstrand og Finnøy prestegjeld, Stavanger bispedømme, lovdata.no