Naturlig tall
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Naturlig tall, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra dens første manifestasjoner til dens utvikling over tid, har Naturlig tall satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. På denne måten vil vi nøye analysere de ulike aspektene som gjør Naturlig tall til et tema av universell interesse, samt implikasjonene det har i ulike kontekster og kulturer. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage viktigheten, denne artikkelen vil gi deg et komplett og berikende innblikk i Naturlig tall.
Et naturlig tall er i matematikken enten et positivt heltall (1, 2, 3,...) eller ikkenegativt heltall (0, 1, 2,...).
Den første definisjonen brukes oftest i tallteorien mens den siste brukes innenfor predikatlogikk, mengdelære og datateknologi.
Notasjon
Mengden av naturlige tall noteres eller N. For å unngå misforståelse om hvorvidt null er inkludert, brukes ofte følgende notasjon for å betegne henholdsvis mengden av ikkenegative tall og mengden av positive tall:
Litteratur
- Adams, Robert (2003). Calculus : a complete course (på english). Toronto, Ont. Addison-Wesley. ISBN 0-201-79131-5.
- Clapham, C.; Nicholson, J. (2009). The Concise Oxford Dictionary of Mathematics. Oxford Quick Reference. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-157976-9. Besøkt 30. august 2016.
- Lindstrøm, T. (2006). Kalkulus (på norsk). Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00977-3. Besøkt 30. august 2016.
- Lindström, S.B. (2013). Matematisk ordbok för högskolan: engelsk-svensk, svensk-engelsk: (på svensk). Stefan B. Lindström. ISBN 978-91-981287-0-3. Besøkt 30. august 2016.
