National Hockey League 2015/16

I dagens verden har National Hockey League 2015/16 blitt en svært viktig sak i samfunnet. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på folks daglige liv, har National Hockey League 2015/16 skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Etter hvert som tiden går har interessen for National Hockey League 2015/16 økt, ettersom dens relevans blir stadig tydeligere. Med så mange forskjellige meninger og tolkninger er det viktig å undersøke National Hockey League 2015/16 grundig for å forstå omfanget og innvirkningen på ulike aspekter av det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved National Hockey League 2015/16 og dens innvirkning på dagens samfunn.

National Hockey League 2015/16
Varighet 7. oktober 2015 − 10. april 2016
Antall kamper 82
Antall lag 30
Grunnserie
Presidents' Trophy Washington Capitals
Poengkonge USAs flagg Patrick Kane (Blackhawks)
(106 poeng)
Sluttspill
Vinner av Eastern Conference Pittsburgh Penguins
  Andreplass Tampa Bay Lightning
Vinner av Western Conference San Jose Sharks
  Andreplass St. Louis Blues
Stanley Cup
Sesonger
← 2014/15 2016/17 →

National Hockey League 2015/16 var den 98. sesongen (97. spilte sesong) i National Hockey League (NHL) og bestod av 30 lag. Grunnerien startet 7. oktober 2015 og ble avsluttet den 10. april 2016.

Den 31. mars 2016 stod det klart at ingen av de sju canadiske lagene ville kvalifisere seg til Stanley Cup-sluttspillet for første gang på 46 år. Det er andre gangen noensinne at sluttspillet går uten et eneste lag fra Canada; første gang var i 1969/70-sesongen da ligaen kun hadde to canadiske lag: Toronto Maple Leafs og Montreal Canadiens.[1]

NHL Entry Draft 2015

Utdypende artikkel: NHL Entry Draft 2015

NHL Entry Draft 2015 fant sted den 26.−27. juni 2015 i Sunrise i Florida. Den canadiske løperen Connor McDavid fra Erie Otters (OHL) ble valgt som nummer et av Edmonton Oilers. I alt ble 211 spillere fra 14 land valgt i løpet av draftens syv runder.

De 10 første spillerne valgt i draften

# Spiller Nasjonalitet NHL-Lag College/Junior/Klubblag
1 Connor McDavid (S) Canadas flagg Canada Edmonton Oilers Erie Otters (OHL)
2 Jack Eichel (S) USAs flagg USA Buffalo Sabres Boston University Terriers (Hockey East)
3 Dylan Strome (S) Canadas flagg Canada Arizona Coyotes Erie Otters (OHL)
4 Mitchell Marner (S/HV) Canadas flagg Canada Toronto Maple Leafs London Knights (OHL)
5 Noah Hanifin (B) USAs flagg USA Carolina Hurricanes Boston College Eagles (NCAA)
6 Pavel Zacha (S) Tsjekkias flagg Tsjekkia New Jersey Devils Sarnia Sting (OHL)
7 Ivan Provorov (B) Russlands flagg Russland Philadelphia Flyers Brandon Wheat Kings (WHL)
8 Zach Werenski (B) USAs flagg USA Columbus Blue Jackets Michigan Wolverines (Big Ten)
9 Timo Meier (HV) Sveits’ flagg Sveits San Jose Sharks Halifax Mooseheads (QMJHL)
10 Mikko Rantanen (HV) Finlands flagg Finland Colorado Avalanche TPS (Liiga)

Begivenheter

Regelendringer

Følgende regelendringer ble vedtatt av NHL den 24. juni 2015:[2]

  • 3-mot-3 overtid: Overtidsperioder i grunnserien skulle fra nå av spilles med tre utespillere på hver side i stedet for 4-mot-4 som hadde blitt brukt siden 1999/00-sesongen.[3] However, if there are carry-over penalties from the third period to overtime, a side is still guaranteed to have at least three skaters and the man-advantage will be adjusted accordingly (e.g. a 5-on-4 power play at the end of regulation will be converted to a 4-on-3 one at the start of overtime).[2] Endringen ble gjort for å redusere antallet av straffeslagskonkurranser.[3] Jason Garrison fra Tampa Bay Lightning scoret det første 3-mot-3-overtidsmålet den 9. oktober 2015 i en 3−2-seier over Philadelphia Flyers.
  • Utvidet videodømming med mulighet for å utfordre dommeravgjørelser: Videodømmingen ble utvidet omfatte en såkalt coach's challenge, hvor treneren kan utfordre en dommeravgjørelse hvis de mener avgjørelsen er feil. Dette er i likhet med systemet som har blitt brukt i National Football League (NFL) siden 1999:[2]
    • I likhet med i NFL vil trenerutfordringen medføre at laget bruker sitt timeout. Hvis utfordringen er vellykket får laget sitt timeout tilbake.
    • Lag kan bare utfordre dommeravgjørelser i følgende situasjoner:
      • Om et mål skulle annulleres fordi det angripende laget var offside eller forstyrret målvakten (interference);
      • Om et underkjent mål (på grunn av interference med målvakten), skal omgjøres til et mål fordi enten:
        • Det var ingen reell kontakt mellom den angripende spilleren og målvakten
        • Den angripende spilleren faktisk ble dyttet eller tacklet av en forsvarende spiller inn i mål
        • Den angripende spillerens posisjon i målområdet ikke påvirket målvaktens spill
    • I det siste minuttet av ordinær spilletid og i overtidsperioden vil alle videodømminger gjenstand for trenerens dommerutfordring i stedet bli initiert av NHLs Situation Room i Toronto
    • Alle videodømminer som er gjenstand for trenerens dommerutfordring vil bli foretatt av dommere på isen på et nettbrett i stedet for i Situation Room.
    • Alle videodømminer om pucken gikk i mål vil fortsatt bli utført av NHLs Situation Room.[2]
  • Ny faceoffregel (avslag): Når avslaget er på den forsvarende halvdelen av isen skal spilleren på det forsvarende laget først plassere sin kølle på isen. Ved avslag på avslagspunktet i midtsirkelen er det spilleren fra bortelaget som først skal plassere sin kølle på isen. Denne regelendringen ble gjort får å gi det angripende laget en fordel under avslag og gi dem mere puckbesittelse og dermed potensielt skape flere mål.[4]

Utvidelseslag

For andre gang siden 2000 valgte NHL å droppe et moratorium på en potensiell utvidelse av ligaen og begynte å akseptere bud for potensielle utvidelseslag som, hvis de blir godkjent, vil begynne å spille fra 2017/18-sesongen. I løpet av sommeren 2015 ble to anbud presentert: Quebecor, som har planer om å gjenopplive Quebec Nordiques med en ny arena i Québec; og Bill Foley, som har til hensikt å plassere et utvidelseslag i Las Vegas, enten med navnet Aces eller Black Knights. Ligaen avsluttet vurderingsprosessen den 4. september 2015.[5]

Winter Classic

Stadium Series

All–Star Game

Tabeller

Eastern Conference

Top 3 i Metropolitan Division
# Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1 p – Washington Capitals 82 56 8 18 52 252 193 +59 120
2. x – Pittsburgh Penguins 82 48 8 26 44 236 217 +19 104
3. x – New York Rangers 82 46 9 27 43 236 217 +19 101

Kilde: NHL.com
p – Laget vant Presidents’ Trophy; x – Laget sikret seg sluttspillsplass.

Top 3 i Atlantic Division
# Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1. d – Florida Panthers 82 47 9 26 40 239 203 +36 103
2. x – Tampa Bay Lightning 82 46 5 31 43 227 201 +26 97
3. x – Detroit Red Wings 82 41 11 30 39 211 224 −13 93

Kilde: NHL.com
d – Laget ble divisjonsmestere; x – Laget sikret seg sluttspillsplass.


Eastern Conference Wild Card
# Div. Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1. ME x – New York Islanders 82 45 10 27 40 232 216 +16 100
2. ME x – Philadelphia Flyers 82 41 14 27 38 214 218 −14 96
3. AT Boston Bruins 82 42 9 31 38 240 230 +10 93
4. ME Carolina Hurricanes 82 35 16 31 33 198 226 −28 86
5. AT Ottawa Senators 82 38 5 35 32 236 247 −11 85
6. ME New Jersey Devils 82 38 8 36 36 184 208 −24 84
7. AT Montreal Canadiens 82 38 6 38 33 221 235 −15 82
8. AT Buffalo Sabres 82 35 11 36 33 201 222 −21 81
9. ME Columbus Blue Jackets 82 34 8 40 28 219 252 −33 76
10. AT Toronto Maple Leafs 82 29 11 42 23 198 246 −48 69

Kilde: NHL.com
x – Laget sikret seg sluttspillsplass.

Western Conference

Top 3 i Central Division
# Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1 c – Dallas Stars 82 50 9 23 48 267 230 +37 109
2. x – St. Louis Blues 82 49 9 24 44 224 201 +23 107
3. x – Chicago Blackhawks 82 47 9 26 46 235 209 +26 103

Kilde: NHL.com
p – Laget ble conferencemester; x – Laget sikret seg sluttspillsplass.

Top 3 i Pacific Division
# Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1. d – Anaheim Ducks 82 46 11 25 43 218 192 +26 103
2. x – Los Angeles Kings 82 48 6 28 46 225 195 +30 102
3. x – San Jose Sharks 82 46 6 30 42 241 210 +31 98

Kilde: NHL.com
d – Laget ble divisjonsmestere; x – Laget sikret seg sluttspillsplass.


Western Conference Wild Card
# Div. Lag KS S OTT T ROW M+ M– MF P
1. CE x – Nashville Predators 82 41 14 27 37 228 215 +13 96
2. CE x – Minnesota Wild 82 38 11 33 35 216 206 +10 87
3. CE Colorado Avalanche 82 39 4 39 35 216 240 −24 82
4. PA Arizona Coyotes 82 35 8 39 34 209 245 −36 78
5. CE Winnipeg Jets 82 35 8 39 32 215 239 −24 78
6. PA Calgary Flames 82 35 7 40 33 231 260 −29 77
7. PA Vancouver Canucks 82 31 13 38 26 191 243 −52 75
8. PA Edmonton Oilers 82 31 8 43 27 203 245 −42 70

Kilde: NHL.com
x – Laget sikret seg sluttspillsplass.

Statistikk (grunnspillet)

Poengligaen

Poengligaen ved grunnspillets avslutning den 10. april 2016.[6]

Spiller Klubb KS M A P +/- PIM
USAs flagg Kane, PatrickPatrick Kane Chicago Blackhawks 82 46 60 106 +17 30
Canadas flagg Benn, JamieJamie Benn Dallas Stars 82 41 48 89 +7 64
Canadas flagg Crosby, SidneySidney Crosby Pittsburgh Penguins 80 36 49 85 +19 42
Canadas flagg Thornton, JoeJoe Thornton San Jose Sharks 82 19 63 82 +25 54
Sveriges flagg Karlsson, ErikErik Karlsson Ottawa Senators 82 16 66 82 –2 50
USAs flagg Pavelski, JoeJoe Pavelski San Jose Sharks 82 38 40 78 +25 30
USAs flagg Gaudreau, JohnnyJohnny Gaudreau Calgary Flames 79 30 48 78 +4 20
USAs flagg Wheeler, BlakeBlake Wheeler Winnipeg Jets 82 26 52 78 +8 49
Russlands flagg Panarin, ArtemijArtemij Panarin Chicago Blackhawks 80 30 47 77 +8 32
Russlands flagg Kuznetsov, JevgenijJevgenij Kuznetsov Washington Capitals 82 20 57 77 +27 32

Beste målvakter

Følgende målvakter som hadde spilt minst 1800 minutter ledet ligaen i gjennomsnittlig mål mot (goals against average) ved avslutningen av grunnserien den 10. april 2016.[7]

Spiller Klubb KS MIN S T OTT GA SO SVS% GAA
USAs flagg Bishop, BenBen Bishop Tampa Bay Lightning 61 3584:38 35 21 4 123 6 92,6 2,06
Canadas flagg Elliott, BrianBrian Elliott St. Louis Blues 42 2263:00 23 8 6 78 4 93,0 2,07
USAs flagg Gibson, JohnJohn Gibson Anaheim Ducks 40 2294:40 21 13 4 79 4 92,0 2,07
USAs flagg Schneider, CoryCory Schneider New Jersey Devils 58 3412:26 27 25 6 122 4 92,4 2,15
Canadas flagg Holtby, BradenBraden Holtby Washington Capitals 66 3841:11 48 9 7 141 3 92,2 2,20
USAs flagg Quick, JonathanJonathan Quick Los Angeles Kings 68 4034:29 40 23 5 149 5 91,8 2,22
Tsjekkias flagg Neuvirth, MichalMichal Neuvirth Philadelphia Flyers 32 1825:29 18 8 4 69 3 92,4 2,27
Canadas flagg Jones, MartinMartin Jones San Jose Sharks 65 3785:52 37 23 4 143 6 91,8 2,27
Canadas flagg Fleury, Marc-AndréMarc-André Fleury Pittsburgh Penguins 58 3462:33 35 17 6 132 5 92,1 2,29
Danmarks flagg Andersen, FrederikFrederik Andersen Anaheim Ducks 43 2297:56 22 9 7 88 3 91,9 2,30
Slovakias flagg Halák, JaroslavJaroslav Halák New York Islanders 36 2091:11 18 13 4 80 3 91,9 2,30

Stanley Cup-sluttspillet

Utdypende artikkel: Stanley Cup-sluttspillet 2016

Stanley Cup-sluttspillet 2016 begynte 13. april 2016 og blir avsluttes med finalekamper i juni 2016.

Washington Capitals kom til sluttspillet som vinner av Presidents' Trophy med flest poeng i grunnserien, slik med den høyeste rangeringen. Detroit Red Wings forlenget deres sammenhengende deltakelse i sluttspillet til 25 sesonger på rad, den lengste perioden i NHLs historie.[8]Florida Panthers kvalifiserte seg til sluttspillet for bare andre gangen siden sesongen 1999-2000, og vant også denne gangen sin division, og bare femte gangen i lagets historie.[9] For fjerde gang på seks år kvalifiserte alle de tre California-lagene seg til sluttspillet samtidig, og for andre gang i historien kvalifiserte de to Florida-lagene seg samtidig.

Sluttspillet ble spilt i et cupformat, hvor de to første rundene er innen hver divisjon, hvor wildcard-laget spiller mot divisjonsvinneren, og lag to og tre spiller mot hverandre. Vinnerne avanserte til neste runde som var en divisjonsfinale, og vinnerne av divisjonsfinalene gikk videre til conferencefinale. De to conferencevinnerne møtte hverandre i Stanley Cup-finalen.[10]

I de to første rundene hadde det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i conferencefinalene og i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det ble spilt best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

Divisjonsrunder Divisjonsfinaler Conferencefinaler Stanley Cup
            
A1 Florida Panthers 2
WC New York Islanders 4
WC New York Islanders 1
Atlantic Division
A2 Tampa Bay Lightning 4
A2 Tampa Bay Lightning 4
A3 Detroit Red Wings 1
A2 Tampa Bay Lightning 3
Eastern Conference
M2 Pittsburgh Penguins 4
M1 Washington Capitals 4
WC Philadelphia Flyers 2
M1 Washington Capitals 2
Metropolitan Division
M2 Pittsburgh Penguins 4
M2 Pittsburgh Penguins 4
M3 New York Rangers 1
M2 Pittsburgh Penguins 1
P3 San Jose Sharks 0
C1 Dallas Stars 4
WC Minnesota Wild 2
C1 Dallas Stars 3
Central Division
C2 St. Louis Blues 4
C2 St. Louis Blues 4
C3 Chicago Blackhawks 3
C2 St. Louis Blues 2
Western Conference
P3 San Jose Sharks 4
P1 Anaheim Ducks 3
WC Nashville Predators 4
WC Nashville Predators 3
Pacific Division
P3 San Jose Sharks 4
P2 Los Angeles Kings 1
P3 San Jose Sharks 4
Per 31. mai 2016[11]
Kodene til venstre er seeding, plassering i divisjon, ev. wildcard (WC). Wildcard-lagene kan ha spilt i den andre divisjonen innen samme conference i grunnspillet.
Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Prisutdeling

Prisene utdeles ved NHLs prisutdeling som finner sted etter avslutningen av Stanley Cup-sluttspillet. Finalistene for de respektive prisene blir offentliggjort i løpet av sluttspillet og presentert på prisutdelingen. Avstemningen foregår umiddelbart etter avslutningen på grunnspillet. President's Trophy, Prince of Wales Trophy og Clarence S. Campbell Bowl blir tildelt i løpet av sesongen og sluttspillet. Vinneren av Lester Patrick Trophy blir presentert i løpet av sommeren og tildelt om høsten.

Pris Vinner Finalister
Stanley Cup
Presidents' Trophy
(Beste lag i grunnspillet)		 Washington Capitals Dallas Stars
Prince of Wales Trophy
(Mestrene av Eastern Conference)		 Pittsburgh Penguins Tampa Bay Lightning
Clarence S. Campbell Bowl
(Mestrene av Western Conference)		 San Jose Sharks St. Louis Blues
Art Ross Trophy
(Poengkonge i grunnspillet)		 Patrick Kane (Chicago Blackhawks) Jamie Benn (Dallas Stars)
Bill Masterton Memorial Trophy
(Sportsånd, utholdenhet og dedikasjon til idretten)		 Pascal Dupuis (Pittsburgh Penguins)
Jaromír Jágr (Florida Panthers)
Mats Zuccarello (New York Rangers)
Calder Memorial Trophy
(Beste rookie)		 Shayne Gostisbehere (Philadelphia Flyers)
Connor McDavid (Edmonton Oilers)
Artemij Panarin (Chicago Blackhawks)
Conn Smythe Trophy
(Mest verdifulle spiller i sluttspillet)		 —
Frank J. Selke Trophy
(Beste defensive løper)		 Patrice Bergeron (Boston Bruins)
Ryan Kesler (Anaheim Ducks)
Anže Kopitar (Los Angeles Kings)
Hart Memorial Trophy
(Mest verdifulle spiller i grunnspillet)		 Jamie Benn (Dallas Stars)
Sidney Crosby (Pittsburgh Penguins)
Patrick Kane (Chicago Blackhawks)
Jack Adams Award
(Beste trener)		 Gerard Gallant (Florida Panthers)
Lindy Ruff (Dallas Stars)
Barry Trotz (Washington Capitals)
James Norris Memorial Trophy
(Beste back)		 Brent Burns (San Jose Sharks)
Drew Doughty (Los Angeles Kings)
Erik Karlsson (Ottawa Senators)
King Clancy Memorial Trophy
(Spiller med beste lederegenskaper og humanitær innsats for lokalsamfunnet)
Lady Byng Memorial Trophy
(Spiller med sportslig og gentlemannsaktig opptreden)		 Aleksander Barkov (Florida Panthers)
Loui Eriksson (Boston Bruins)
Anže Kopitar (Los Angeles Kings)
Ted Lindsay Award
(Beste spiller i grunnspillet)		 Jamie Benn (Dallas Stars)
Braden Holtby (Washington Capitals)
Patrick Kane (Chicago Blackhawks)
Mark Messier Leadership Award
(Spilleren med gode lederegenskaper både på og utenfor isen)		 Aleksandr Ovetsjkin (Washington Capitals)
John Tavares (New York Islanders)
Shea Weber (Nashville Predators)
Maurice "Rocket" Richard Trophy
(Beste målscorer)		 Aleksander Ovetsjin (Washington Capitals) Patrick Kane (Chicago Blackhawks)
NHL Foundation Player Award
(Pris for berikelse av lokalsamfunnet)		 Mark Giordano (Calgary Flames)
Matt Martin (New York Islanders)
P. K. Subban (Montreal Canadiens)
NHL General Manager of the Year Award
(Beste general manager)		 Brian MacLellan (Washington Capitals)
Jim Nill (Dallas Stars)
Jim Rutherford (Pittsburgh Penguins)
Vezina Trophy
(Beste målvakt)		 Ben Bishop (Tampa Bay Lightning)
Braden Holtby (Washington Capitals)
Jonathan Quick (Los Angeles Kings)
William M. Jennings Trophy
(Målvakt(er) med færrest mål mot)		 Frederik Andersen og John Gibson
(Anaheim Ducks)		 Braden Holtby (Washington Capitals)
Lester Patrick Trophy
(bidrag til utviklingen av ishockey i USA)		 —

Milepæler

Første NHL-kamp

Følgende liste om spillere som i løpet av 2015/16-sesongen spilte sin første NHL-kamp noensinne.

Spiller Lag Dato Note
Canadas flagg Connor McDavid Edmonton Oilers 7. oktober 2015 Draftet først i NHL Entry Draft 2015
Norges flagg Andreas Martinsen Colorado Avalanche 11. november 2015 Åttende nordmannen til å spille i NHL

Siste kamp

Player Team Notability
Canadas flagg Pascal Dupuis[12] Pittsburgh Penguins 2 Stanley Cup-titteler med Penguins (2009, 2016)
Canadas flagg Vincent Lecavalier[13] Los Angeles Kings Stanley Cup-mester med Tampa Bay Lightning; vinner av Maurice "Rocket" Richard Trophy; vinner av King Clancy Memorial Trophy; NHL Foundation Player Award; 4 ganger NHL All Star
Russlands flagg Pavel Datsjuk[14] Detroit Red Wings 9 ganger NHL All Star, 3 ganger vinner av Frank J. Selke Trophy, over 1000 kamper spilt, 2 Stanley Cup-titteler (2002 and 2008)

Viktige milepæler

  • 21. november 2015 – San Jose Sharks-spilleren Patrick Marleau scoret sitt 1000. poeng i karrieren og ble dermed den 83. spilleren i NHLs historie til å nå denne milepælen.[15]
  • 27. november 2015 – Arizona Coyotes-trener Dave Tippett vant sin 500. kamp og ble dermed den 22. treneren i ligaens historie til å nå denne milepælen.[16]
  • 19. desember 2015 – Pittsburgh Penguins-spilleren Phil Kessel spilte sin 500. strake kamp uten avbrudd, og ble dermed den 23. spilleren i NHLs historie til å nå denne milepælen.
  • 7. mars 2016 – Florida Panthers-spilleren Jaromír Jágr scoret sitt 1851. poeng i karrieren og passerte dermed Gordie Howe på tredjeplassen på tabellen over flest poeng i NHLs historie.[17]

Referanser

  1. ^ «Woe Canada. No playoffs this year north of border: Country shut out for first time in 46 years» (på engelsk). NHL.com. 31. mars 2016. Besøkt 20. mai 2016. 
  2. ^ a b c d «Board of Governors approves 2015–16 rules changes». NHL.com. 26. juni 2015. Besøkt 24. juni 2015. 
  3. ^ a b Cotsonika, Nicholas (17. mars 2015). «NHL GMs approve 3-on-3 overtime, but what format?». Yahoo! Sports. Boca Raton, Florida. Besøkt 24. juni 2015. 
  4. ^ «GMs propose new faceoff rule to increase offense». NHL.com. 18. mars 2015. Besøkt 24. juni 2015. 
  5. ^ Cooper, Josh (21. august 2015). «Las Vegas and Quebec City NHL expansion bids move to 'Phase III'». sports.yahoo.com. Yahoo! Sports. Besøkt 21. august 2015. 
  6. ^ «Player Stats: 2015–2016 Regular season: All Skaters – Total Points». National Hockey League. 
  7. ^ «Player Stats: 2015–2016 Regular season: Leading Goalies». National Hockey League. 
  8. ^ «Stars secure No. 1 seed in West». NHL.com. NHL Enterprises, L.P. 10. april 2016. Besøkt 12. april 2016. 
  9. ^ Fialkov, Harvey (3. april 2016). «Florida Panthers clinch fifth playoff berth in franchise history». Sun-Sentinel. Tribune Publishing. Besøkt 12. april 2016. 
  10. ^ «Stanley Cup Playoffs format, qualification system». NHL.com. Besøkt 16. april 2014. 
  11. ^ NHL resultater
  12. ^ Penguins' Dupuis ends career because of blood clots
  13. ^ LA Kings acquire Vincent Lecavalier, Luke Schenn from Flyers
  14. ^ «Datsyuk leaving Red Wings to play in Russia». NHL. 18. juni 2016. Besøkt 19. juni 2016. 
  15. ^ «Patrick Marleau gets 1,00th career point and Sharks beat Penguins 3-1». NHL.com. National Hockey League. Besøkt 8. mars 2016. 
  16. ^ Vest, Dave. «'Yotes Notes: Players Give Tippet MVP Belt After 500th Win». Coyotes.NHL.com. Arizona Coyotes. Besøkt 8. mars 2016. 
  17. ^ Poupart, Alain. «Jagr passes Howe on points list». NHL.com. National Hockey League. Besøkt 8. mars 2016. 

Eksterne lenker