Nasjonenes velstand

I dagens verden er Nasjonenes velstand et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på forskjellige felt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, har Nasjonenes velstand blitt et interessepunkt for mange. Med teknologiske fremskritt og endringer i sosial dynamikk, har Nasjonenes velstand utviklet seg og tilpasset seg kravene i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi videre utforske Nasjonenes velstand og dens betydning i den aktuelle konteksten, samt de ulike perspektivene som finnes rundt dette emnet.

Nasjonenes velstand
orig. An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations
Forfatter(e)Adam Smith
SpråkEngelsk
SjangerMarked
Utgitt9. mars 1776
ForlagWilliam Strahan (publisher), Thomas Cadell
Oversetter(e)Frantz Dræbye
Nasjonenes velstand på Commons
Adam Smith

Nasjonenes velstand (engelsk An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations), eller Wealth of Nations, er en bok av den skotske økonomifilosofen Adam Smith som først ble publisert i 1776. 5. utgave kom i 1789, og var den siste utgaven som ble utgitt i Smiths levetid.

Nasjonenes velstand betraktes som opprinnelsen for det moderne faget samfunnsøkonomi. I boken, som omfatter fem bind på over tusen sider, utvikler Smith ideen om torget eller markedet som et selvregulerende system som fungerer best når myndighetene ikke blander seg inn, men overlater det til kreftenes frie spill.

Global innflytelse

En rekke personer og interesseorganisasjoner har med referanse til dette verket påstått at Adam Smith formet teorien om det selvregulerende markedet. I noen økonomiske teorier[1] tar man nærmest for gitt at Nasjonenes velstand beviser hvordan markeder hverken trenger eller bør ha noen form for innblanding. Dette fremkommer derimot ikke i klartekst i Smiths verk.

I kapittel V, del 2 "Om skatter", beskrives grunnrenten[2], og her forklares også grunnrenteskattens fortreffelighet:

(G)runnrenten...er en form for inntekt som eieren i mange tilfeller nyter godt av uten å yte noen slags omsorg eller oppmerksomhet. ... (I)ngen begrensninger vil dermed legges på noen form for produksjon. Landeiendommens avlinger og samfunnets arbeide, som er folkets reelle formue og inntekt, kan være de samme etter skatt som før skatt. Grunnrente ... er derfor kanskje de former for inntekt som beste kan tåle å bli spesifikt skattlagt.[3]

Dette synet ble senere behandlet bredere av Henry George i hans hovedverk Progress and Poverty.

Relevans i nyere tid

Adam Smith regnes som en essensiell figur i økonomisk teori, men den usynlige hånd er et datert begrep og fremstår ikke som et bevis for at marked er selvregulerende.

I moderne porteføljeteori (MPT) finner man en matematisk tilnærming som gir grunnlaget til hvordan markedet er selvregulerende gitt visse kriterier. MPT ble utarbeidet i etterkrigstiden av Harry Markowitz som senere vant Nobelprisen for dette i 1990. I praksis viser det seg vanskelig å påvise dette. Det er ingen empiriske artikler som utvetydig fastslår at MPT faktisk forklarer markedets atferd. Status quo er likevel at man har funnet en matematisk løsning som kan forsvare det prinsipielle poenget i begrepet "selvregulerende marked".

Fellesnevner for både Smiths og Markowitz modeller fremkommer i de scenario der mal-tilpasning er optimal tilpasning. Det kan være strukturelt betinget slik som i kartellvirksomhet, monopolisering og tradisjonell svindel. Det kan være psykososialt betinget som i fangens dilemma, ved bruk av sentralstimulerende stoffer og alle produkter som anskaffes hovedsakelig for å signalisere status[4]. Som ett tredje alternativ nevnes situasjoner der strukturelle og psykososiale forhold kombinert skaper en mal-tilpasning som optimal tilpasning. Videre er det fremdeles omstridt hva som er optimal tilpasning ettersom miljøhensyn, vern av plante- og dyreliv og menneskeheten i seg selv vektlegges på ulik måte. Det beste eksempelet fremkommer i salg av kjemiske, biologiske og tradisjonelle våpen, medisin med patentrettigheter, dumping av farlig avfall osv: Dersom menneskeheten kan utslette seg selv eller andre med visse produkter, hva kjennetegner ett optimalt marked? For noen virker dette som en tullete problemstilling og for de første tilhengere av den usynlige hånd var det kanskje det. Derimot har man siden andre verdenskrig sett flere eksempler på at dette er en høyst reell problemstilling. Disse er ikke bare av teknisk karakter. De avhenger nemlig av hva mennesker gjør vel vitende om at handlingene ikke er profittmaksimerende, hverken i kort eller lang horisont.

Økonomisk teori er ikke verdinøytralt selv om flere økonomiske modeller isolert sett er det. For referanser til økonomiske teorier som tar for seg både strukturelle og psykososiale faktorer vises det til atferdsøkonomi. Atferdsøkonomi, eller "behavioral economics" på engelsk, er et nytt felt som bygger på funn innen sosial teori, psykologi og nevrologi og bruker disse til å drive tradisjonell hypotesetesting. Det er ingen konsensus om hva som er den riktige økonomiske teorien.

Utgivelser i Norge

Den første oversettelsen til et annet språk som var godkjent av Smith var den danske utgaven. Den kom allerede i 1779,[5] og siden både en stor del av initiativtakerne til oversettelsen og bokkjøperne var norske, skulle denne utgaven få stor betydning for Norges politiske og økonomiske utvikling i århundret som fulgte. Faktisk var det slik at flere av de menn som møttes ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 hadde lest Smith, og noen hadde til og med møtt ham personlig i Skottland, og deretter bidratt til den danske oversettelsen.[6]

Den første norskspråklige utgaven kom imidlertid først ut i årene 2007-2011, og den ble godt mottatt i det norske økonomimiljøet.[7]

Se også

Litteratur

Danske utgaver

Norske utgaver

  • Smith, Adam: Nasjonenes velstand, Bok I–II. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad Forlag. Trondheim, 2007.
  • Smith, Adam: Nasjonenes velstand, Bok III–V. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad Forlag. Trondheim, 2011.
  • Smith, Adam: Undersøgelse on National-Velstands Natur og Aarsag (første del av An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations). Oversatt til dansk av Frants Dræby. København, 1779

Engelsk originalutgave (i samlede verker)

  • The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. Oxford University Press. Oxford, 1976.

Referanser

  1. ^ Hvorvidt man ønsker ingen, delvis eller maksimal innblanding fra myndigheter eller kontrollerende organ varierer ut i fra hvilken økonomisk teori man identifiserer seg med. Felles for retningene som ønsker liten innblanding er deres referanser til den usynlige hånd og hvordan involvering angivelig forkludrer markedet i negativ retning.
  2. ^ Smith, Adam. An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations: Book V. «The rent of a house may be distinguished into two parts, of which the one may very properly be called the Building-rent; the other is commonly called the Ground-rent.» 
  3. ^ Smith, Adam. An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations: Book V. «Both ground-rents and the ordinary rent of land are a species of revenue which the owner, in many cases, enjoys without any care or attention of his own.» 
  4. ^ For sistnevnte var Thorstein Veblen med "The Theory of the Leisure Class" en forgjenger blant økonomene, selv om begrepet er godt kjent fra gamle religiøse og filosofiske verk. 
  5. ^ Eriksen, Ib Erik og Arild Sæther, «Norges første statsøkonom». I Jacob Aall, 1814 og alt det andre..., redigert av Gunnar Molden, 91–109 (92, 98). Tvedestrand: Næs jernverksmuseum, 2010. ISSN 1891-3202.
  6. ^ «•Marius Gustavson: «Adam Smith på norsk», Minerva, 2. april 2008». Arkivert fra originalen 5. desember 2014. Besøkt 5. juni 2012. 
  7. ^ «Agnar Sandmo: «Nasjonenes velstand», Minerva, 20. desember 2011». Arkivert fra originalen 11. mai 2015. Besøkt 5. juni 2012. 

Eksterne lenker

Wikisource (en) The Wealth of Nations – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden