I dagens verden er Narkotikalisten et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Over tid har Narkotikalisten blitt et referansepunkt for en rekke debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Narkotikalisten vekket interessen til et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Narkotikalisten, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og fremtidsutsikter. I tillegg vil vi undersøke hvordan Narkotikalisten har påvirket livene våre og hvordan det kan fortsette å påvirke måten vi tenker og handler på i fremtiden.
Narkotikalisten var en norsk forskrift hjemlet i legemiddelloven. Forskriften oppførte de stoffer, droger og preparater det til enhver tid var straffbart å fremstille, forhandle, besitte og bruke uten resept eller annen lovlig adkomst. Disse ulovlige stoffene og deres salter og derivater ble regnet som narkotika i juridisk betydning.
Statens legemiddelverk (underlagt Helse- og omsorgsdepartementet) hadde fullmakt til å føre opp nye stoffer på listen, og manglende kjennskap til nyoppføringer var ikke grunnlag for straffrihet. Det juridiske grunnlaget og retningslinjen for listen og Helsedirektoratets avgjørelser lå i to FN-konvensjoner: Narkotikakonvensjonen av 1961 og Konvensjonen om psykotrope stoffer av 1971.
Narkotikalisten ble opphevet i 2013 da narkotikaforskriften trådte i kraft.[1]